- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1695-1696

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - schaffen ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

schaffen—Schafschau

I schaffen (schafft — schuf —
geschaffen) vt og vi 1. skape: aus nichts s.;
Gott hat die Welt geschaffen; ein
schaffender Geist; von neuem s. nyskape;
für etwas (wie) geschaffen sein; alles
Geschaffene alt det skapte, hele
skapningen; 2. frembringe, avle, produsere:
der Mann der schaffenden Arbeit det
produktive arbeides mann. Schaffen n.

II schaffen (schaffte — geschafft) I
vt og vi 1. være virksom, være beskjeftiget,
arbeide: der Bauer schafft auf dem
Felde; was schaffst du? hvad holder du
på med?; 2. skaffe, gjøre, bestille: einem
zu s. geben gi en noe å bestille, volde en
hodebry (bekymring); viel zu schaffen
haben; was hat er hier zu s.?; ich habe
nichts damit zu s.; er will nichts damit
zu s. haben; einem viel zu s. machen
gi en nok å tenke på, volde en megen
bekymring (mye bryderi); die Gicht macht
ihm viel zu s. plager ham meget; sich zu s.
machen skaffe sig å bestille, gå og stelle,
sysle, drive (med noe); sich mit etwas zu s.
sysle machen 7. gi sig i kast med noe, 2.
med noe; sich mit einem zu s. machen
7. blande sig op i ens saker, 2. gjøre sig
bekymringer for en; 3. ordne med, sørge
for, se til: schaffen Sie, dass das Essen
früh fertig ist; 4. skaffe tWveie, bringe
(verschaffen): Geld s.; Hilfe s.; Linderung
s.; Rat s.; da werde ich schon Rat s.;
er weiss immer R. zu schaffen; 5. gjøre,
utrette: was können wir hier s. ohne ihn?;
etwas fertig s.; ich habe es geschafft
jeg har gjort det (fertiggebracht); sie
konnten die Arbeit zu dritt kaum s.
(rå med, overkomme); es will gar nicht s.
(monne, forslå); das schafft! det gjør det!
det greier det!; 6. skaffe, bringe (hen,
avsted, bort): Briefe auf die Post s.;
er wurde nach dem Hospital geschafft;
an Ort und Stelle s. skaffe frem (til
stedet); etwas auf die Seite (beiseite) s.
skaffe til side, unda, stikke til side;
aus dem Hause s.; etwas aus dem Wege
s.; einen aus dem Wege, aus der Welt s.;
se Hals 3; zur Stelle s. skaffe til veie,
til rette; 7. (sydt.) befale, ønske, behage:
was schaffen Sie!; 8. sjøu. skaffe, ete,
spise; II vr sich müde s. arbeide sig trett.
Schaffen n arbeide, virksomhet,
aktivitet.

Schaffensdrang m skapertrang;
arbeidslyst. -freude f = Freudigkeit,
schaffensfreudig a full av skaperglede,
arbeidsglede, -lyst, virkelyst.
Schaffensfreudigkeit f skaperglede, arbeidsglede,
-lyst, virkelyst, -kraft f skaperkraft,
skapende kraft, -lust f = -freudigkeit.
schaffenslustig a = -freudig.
Schaffenstrieb m = -drang.

Schaffer m, -s; - 1. anskaffer; 2. sjøu.
skaffer, stuert.

Schafferei f; -en sjøu. skafferi,
brød-kammer.

schaffig a virksom, arbeidsom, flittig.

Schaffleisch n sauekjøtt.

Schaffner m, -s; - 1. forvalter, inspektør,
opsynsmann; 2. = Haushälter; 3.
overkelner, hovmester; 4. (jernb. m. m.)
konduktør.

Schaffnerei /; -en 1. forvalter-,
inspektør-, husholder-, hovmester-,
konduktør-yrke, -stilling; 2. forvalterbolig osv.

Schaffnerin /; -nen 1. husholderske,
-bestyrerinne; 2. kvinnelig konduktør.

Schaffung f; -en 1. skaping, skapelse;
2. anskaffelse.

Schafgarbe f bot. røllik (achillea
mille-folium). -gras n = -schwingel.

schafhaft a saueaktig; fig. fåreaktig,
sauet, fåret, enfoldig.

Schafhalter m saueholder, -opdretter.
-haltung f sauehold, saueavl, -haut f 1.
saueskinn; 2. = -häutchen n anat.
innerste fosterhinne, amnion. -herde f
saueflokk, -hirt m sauegjæter. -hund m
saue-, jårehund. -hürde f sauekve.
-husten m tørrhoste, kikhoste.

schafig, schäfig a = schafhaft.

Schafkamel n zool. lama. -käse m
saueost. -klee m bot. hvitkløver
(Weiss-klee, trifolium repens). -knecht m
sauegjæters dreng, -kot m = -mist.
-lamm n gimmerlam. -laus f sauelus.
-ledern saueskinn, -ledereinband
msaue-skinnsbind. schafledern a av saueskinn.

Schäflein n, -s; - = Schäfchen.

schafmässig a = schafhaft.

Schafmästung f sauegjøing, feting av
sauer, -milbe / = -laus. -milch f
sauemelk. -mist m sauelort, -gjødsel; fig.
(vulg.) ein schöner S. en herlig dritt
(suppedas). -mutter f søie (Mutterschaf).

Scha’fott n, -(e)s; -e skafott
(Blutbühne, Blutgerüst).

Schafpelz m saueskinnspels; fig.
fåreklær: ein Wolf im S. -pergament n
saueskinnspergament. -pferch m —
-hürde. -pocken pl 1. pat. vannkopper
(varicellae); 2. vet. sauekopper. -rasse f
sauerase, räude f vet. saueskabb. -rüde
m = -hund.

Schafsauge / 1. saueøie; 2. (person
med) fåreaktig (sauet) blikk (øine).

Schafschau f saueskue, -utstilling.
-Schenkel m sauelår, fårelår. -schere
f sauesaks, -scheren n saueklipning.
-scherer(in) m saueklipper(ske). -schür f
saueklipning(stid). -schweiss m ullfett.
-schwemme f, -schwemmen n sauevask.
-schwingel m bot. fåresvingel (festuca
ovina).

1695

1696

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0866.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free