- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1789-1790

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Schmähgedicht ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Schmähgedicht—Schmarren

Schmähgedicht n smededikt, nidvise.
-handel m jur. injuriesak, -prosess.

schmählich a og adv 1. forsmedelig,
skjendig, skammelig, nedrig-, 2.
(forsterkende) F skammelig, fryktelig: er ist
s. reich; eine schmähliche Hitze.

Schmählichkeit f skammelighet,
skjendighet, nedrighet.

Schmählied n smede-, nidvise, -rede
/ skjellsord, -schritt f smedeskrift, -sucht
/ skjennelyst, spottesyke, nedrakningslyst,
bakvaskelsessyke. schmähsüchtig a
skjen-nelysten, spottesyk, nedrakningslysten,
bakvaskende.

Schmähung /; -en jorhdnelse-,
skjellsord.

Schmähwort n skjellsord.
schmal a 1. smal, tynn, mager; trang;
sjøu. smekker; schmales Band; schmale
Hände; schmales Gesicht; schmaler
werden smalne; typ. schmale (mager)
Schrift; etwas auf die schmale Seite
legen legge noe pd kant; 2. fig. smal,
knapp, mager, klein, skral: schmale
Kost; schmales Einkommen; auf schmale
Kost setzen; einen s. halten.

schmalbäckig a smal-, hulkinnet.
Schmalbier n = Dünnbier,
schmal-blätterig a bot. smalbladet. -brüstig a
smalbrystet.

schmälen 1. vt og vi skjelle ut, rakke
ned pd, bruke sig (pd): einen, etwas el.
auf einen, etwas s.; 2. (jaktu.) broeke,
skrike (om råbukk).

schmälern I vf 1. gjøre smal(ere),
minske (på); ta inn (om klær); 2.
forminske, forringe, nedsette; innskrenke,
skjære ned: jemandes Ruf, Verdienst s.;
jemandes Rechte s. (gjøre skår i,
krenke); die Ausgaben s.; II vr sich s.
1. smalne (av), bli smalere; 2. forminskes,
forringes, innskrenkes. Schmälern n =
Schmälerung.

Schmälerung f; -en 1. avsmal(n)ing,
smalning; 2. forminskelse, forringelse,
nedsettelse; innskrenkning.

schmalf ingerig a smal fingret.
Schmalfläche f smalside, schmalgestreift a
smalstripet. Schmalhans m smalhans:
da ist S. Küchenmeister.
Schmalheit / 1. smalhet; 2. knapphet.
schmalköpf ig a smalhodet. Schmalkost
f smalkost, knapp kost, diét.
schmal-krempig a smalbremmet (især om hatt).
Schmalleder n skaftelær. schmalleibig a
smal om livet, slank, smekker.
Schmal-leibigkeit f slankhet, smekkerhet.
schmal-lippig a med smale lepper, -mäulig a
smalmunnet, -mynt. -nasig a smalneset,
med smal nese. -randig a med smal kant.
Schmalsaat f eftersæd. -schädel m
smalskalle, dolikocefal. schmalschnäb(e)-

lig a med smalt (tynt) nebb, smalnebbet.
-schulterig a smalskuldret. Schmalseite
f smalside; kant. -spurbahn f (jernb.)
smalsporet bane. schmalspurig a
smalsporet.

Schmaltblau n, Schmalte f smalte,
koboltbldtt.

Schmaltier n (to-år ig) unghind. -vieh
n småfe, smale.

Schmalz n, -es; -e 1. smult, fett,
svine-fett, matfett, stekefett; smeltet smør; 2.
smørefett, fettsmørelse; 3. ørevoks; 4. bot.
linsøster (camelina sativa).

Schmalzbirne f smørpære, melonpære.
-blume f bot. 1. soleihov, bekkeblomst
(caltha palustris); 2. ballblom (trollius
europaeus). -brot n smultbrød, brød med
smult pd. -butter f smeltet smør.

schmalzen, schmälzen vt 1. koke i
smult; weder gesalzen noch geschmalzen
(omtr.) hverken saltet eller krydret, uten
salt og kraft, flau, smakløs; 2. smøre
(med fett).

Schmalzfass n smultamber, -krukke.
schmalzgebacken a kokt i smult.
Schmalzgebackene(s) n (a-bøin.)
smult-bakkels, -kake, -kringle, -grübe f: in der
S. sitzen ha det som plommen i egget.
-hafen m = -topf.

schmalzicht, (mest) schmalzig a full
(dryppende) av smult (fett, smør).

Schmalzkrapfen m dial. pannekake*
-kraut n bot. havesalat. -kübel m =
-fass. -kuchen m smultkake, -kringle.
-öl n stekeolje. -pfanne f stekepanne.
-topf m smultkrukke, -gryte, -würz f bot.
valsaks, rome, benbrekk (narthecium
ossi-fragum).

schmarotzen vi snylte (ogsd fig.),
leve pd andres bekostning; schmarotzende
Pflanzen. Schmarotzen n.

Schmarotzer m, -s; - snylter, parasitt,
snyltegjest.

Schmarotzerbiene f snylte-, parasittbi.

Schmarotzerei f; -en snylting, snylteri.

Schmarotzergewächs n bot. snylte-,
parasittplante.

schmarotzerhaft a snyltende.

Schmarotzerinsekt n snylte-,
parasitt-insekt.

schmarotzerisch a = schmarotzerhaft.

Schmarotzerkrebse pl zool. snylte-,
parasittkreps. -pflanze f = -gewächs.
-püz m bot. snylte-, parasittsopp, -tier
n snylte-, parasitt dy r.

Schmarotzertum n ,-(e)s snylting,
snylteri, parasittliv; sj. (pl. -er*), parasitter.

Schmarotzerwespe f snylte-,
parasitt-hveps. -zweig m bot. parasittgren.

Schmarre /; -n skramme, arr, duellarr.

Schmarren vt gi skrammer, arr (især
i ansiktet ved duell).

1790 1696

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0913.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free