- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
1855-1856

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Schussabgabe ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Schussabgabe—Schusterfisch

den S. kommen komme i gang, i fart;
wenn er einmal im S. ist; einem in S.
helfen sette (få) fart i en, hjelpe en på
glid; 2. rask opskyting, opvekst: der
Junge hat einen S. getan har skutt
godt i været; der S. von diesem Jahre
årsveksten; 3. skudd, spire, drsskudd;

4. skudd (med gevær, kanon osv.): blinder

5. løst skudd; scharfer S. skarpt skudd;
S. ins Schwarze blink; es fielen Schüsse;
der S. (skudd, kule) ging durch den Arm;
einem einen S. (skudd, kule) nachsenden;
S. ins Blaue slumpeskudd, slengskudd
(også fig.); ein S. in die Luft (ogsd fig.);
auf (i) e i n e n S.; er fiel auf den ersten
S.; der S. traf, sitzt; einen S. tun løsne
et skudd; ohne einen S. zu tun; 5. skudd,
skuddhold: ausser S. sein; in S. sein;
fig. weit vom S. sein være langt fra
målet; einem in den S. kommen komme
en på skuddhold, fig. komme i veien
for en; 6. skudd, ladning: er ist keinen S.
Pulver wert; 7. spreng-, mineskudd:
den S. abbrennen; 8. (fotball) skudd:
S. aufs Tor mdlskudd; 9. (vevn.) skudd
(med skyttelen); veft; 10. = Schub 3;

11. einen S. haben ha en skrue løs;

12. håndfull, smule, dr ape o. 1. (mest F):
ein S. Geld; einen S. deutschen Blutes
(deutsches Blut) haben; ein S. (spiss)
Konjak.

Schussabgabe / avfyring, løsning av
skudd, schussbändig a (om hest)
skudd-vant. Schussbereich m skuddhold,
schussbereit a skuddferdig. Schussbereitschaft

f mil. anleggsstilling. -dach n halvtak.

Schussel /; -n dial. 1. fig. villkatt,
galning; 2. (saksisk) = Schlitterbahn.

Schüssel f; -n 1. fat, skål; sj. bolle,
lokkefat, terrin; 2. (mat)rett: eine S.
(rett, porsjon) Krebse; sechs Schüsseln
seks retter; 3. = Schüsselchen 2; 4.
(jaktu.) hjorteøre, elgøre; 5. brødspade.

schüsselähnlich a fat-, skdllignende.
Schüsselbrett n 1. tallerkenhylle, -rekke;
2. tallerkentørker.

Schüsselchen n, -s; - 1. lite fat, liten
skål; 2. bot. (frukt)skdl.

Schüsseldeckel m fatlokk, terrinlokk,
lokk på lokkefat. -flechte f bot. (lavart)
korke, steinblikk (lecanora, parmelia).
schüsseiförmig a skålformig.
Schüssel-freund m 1. matmons, storeter; gourmand;
2. matfrier, snyltegjest. -gesellschaft f
(især sjøu.) matlag. -gestell n = -brett,
-glocke f fatdeksel. -hader m
opvask-klut.

schusselig a ustadig, flyktig, lettsindig;
slurvet.

schüsselig a skålformig.

Schüssel jagd f mat f rier i, snylteri.
-kamerad m sjou. messekamerat. -knecht

m = -brett, -korb m tallerkenkurv,
fatkurv. -münze f brakteat.

schusseln vi være lettsindig.

schüsseln 1. vt servere; 2. vi la sig
(noe) smake godt.

Schüsselschrank m (omtr.)
porselens-skap. -stürze/ = -glocke. -trage f
server-ingsbrett. -tuch n kjøkkenhdndklæ.
-unterläge /, -Untersatz m fatbrikke. -voll /
fat full, skdl full. -wärmer m fat-,
tallerkenvarmer. -Wäscherin f opvaskpike.

Schussentfernung f skuddhold, -vidde.

Schusser m, -s; - (dimin Schüsserchen,
-lein) kiksekule, klinkekule.

schussern vi leke med kiksekuler,
klinke.

Schussfaden m vefttrdd, veft. -feid n
skuddfelt, schussfertig a — -bereit,
-fest a skuddfast, usårlig, hård.
Schussfraktur f brudd i skuddsdr. schussfrei
a skuddfri; utenfor skuddhold, -fromm
a — -bändig. Schussgarn n veftgarn,
veft. -gåtter n sluseport. -geld n
skudd-penger. schussgerecht a 1. innen
skuddhold, -vidde; 2. ferdig til avfyring; 3.
innskutt (om gevær osv.); 4. = -bändig.
Schussgeschwindigkeit f ildhastighet.
-kanal m med. skudd-, sdrkanal. -kreis
m (fotball, hockey) skuddhold, -eirkei.
-leistung f skyteprestasjon, -resultat.

Schussler ni, -s; - klinker (kulespiller).

Schusslinie f skuddlinje, -liste f
skyte-protokoll. -loch n skuddhull, -maske f
slaktemaske. -prämie f skuddpremie.
-probe / skyteprøve,
prøveskytning.schuss-recht a = -gerecht. Schussrichtung
f skuddretning. schussscheu a skuddredd,
-sky. -sicher a skuddsikker (ogsd fotball).
Schusssicherheit f skuddsikkerhet (ogsd
fotball), -spule f (vevn.) skyttel, -tafel
/ 1. skyteskive; 2. skytetabell. -waffe f
skytev åben. -wand f skuddf anger,
skyte-voll. -wäre f hand. utskuddsvare. -wasser
n 1. sårvann (fra skuddsdr); 2. vann
nedenfor vannhjul, -weite f skuddvidde, -hold.
-wunde f skuddsdr. -zahl / antall skudd.
-zeit f jakttid, -ziel n skuddmål,
skyteskive.

Schuster m, -s; - 1. skomaker; 2.
(foraktelig) angiver; 3. typ. uorganisert
setter; 4. (kortspill) S. werden bli slem:
5. bot. (soppart) boletus luridus; 6. zool.
veverknekt(phanlangiumopilio);=Sch\ele;
= Säbelschnabler.

Schusterahle f skomakersyl. -arbeit /
skomaker arbeide, -draht m bektråd.

Schusterei /; -en 1. skomakeryrke,
-håndverk; 2. skomakerverksted; 3. F
fuske ar be ide.

Schusterfisch m = Schleie, -garn n
bektråd, -geseil(e) m skomakersvenn;
sko-fabr i kkarbe i der. -gewerbe n skomakeryrke.

1855

1817 1855

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/0946.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free