- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2021-2022

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Sportstrumpf ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Sportstrumpf—!

-kreise f sportskretser. -mann m (pl
-männer og -leute) sportsmann,
idrettsmann. sportsmässig a = sportmässig.
Sportstrumpf m sportsstrømpe.
Sportswelt / sports-, idrettsverden.
sporttreibend a sportdrivende,
idrettsutøvende. Sporttyp m sports-, idrettstype.
sportulieren vi oppebære sportler.
Sportverband m, -(e)s; -e*
idrettsforbund. -verein m idrettsforening,
sportsklubb. -wagen m 1. barnevogn (tohjulet);
2. sportsvogn, -bil. -waren pl
sportsartikler. -warenhandlung f sportsforretning.
-weit / = Sportswelt. -Zeitschrift f,
zeitung f sports-, idrettsblad.

Spott m, -(e)s 1. spott, hån; satire:
Hohn und S. spott og spe; Schande und
S. von etwas haben; seinen S. mit etwas
(einem) haben, treiben; etwas zum S.
sagen; 2. (gjenstand, formal for) spott,
spotteskive: zum S. werden; er ist der S.
der Leute.

Spottanrede / spottende tiltale,
-be-nennung / = -name. -bild n
vrenge-billede, karikatur, spottbillig a og adv
latterlig billig, for spottpris: etwas s.
kaufen, verkaufen. Spottdichter m
satire-dikter, satiriker, -drossel f 1. zool.
spottetrost, -fugl (mimus polyglottus); 2.
fig. F spottefugl, spotter.

Spöttelei f; -en 1. spott, gjøn, harselas;
2. hånlig (sarkastisk) bemerkning,
spydighet.

spötteln vi drive gjøn (med), gjøre narr
(av), raljere (over): über etwas (akk) s.

spotten I vi 1. spotte, håne, gjøre narr:
über einen, etwas s.; damit ist nicht
zu s.; er lässt nicht mit sich s.; 2. spotte,
trosse: das spottet jeder Beschreibung
(gen); jedes Versuches s.; II vi 1. spotte,
håne, gjøre narr av, drive gjøn med:
einen s.; bibl. Gott lässt sich nicht s.;
2. skjelle ut, kalle, gi økenavn: einen
Angstmeier s. Spotten n.

Spötter rn, -s; - 1. og -in /; -nen
spotter, håner osv.; 2. zool. spottefugl.

Spötterei /; -en spott, hån;
spotteglose(r); bespottelse(r).

Spottgebot n skambud, -geburt /
misfoster, -gedieht n spottedikt,
smededikt, nidvise, -geist m 1. spottelystent
sinn; 2. = Spötter, -gelächter n
spottende latter, hdnlatter. -geld n spottpris,
røverkjøp, -geschöpf n = -geburt.

spöttisch a spottende, hånlig, ironisk,
satirisk; spydig, spotsk.

Spottkauf rn røverkjøp, -lächeln n
spottende smil. -lachen n = -gelächter.

Spöttler(in) m, (f) spottelysten
(sarkastisk) person.

spöttlich a 1. = spöttisch; 2.
skammelig.

1945

Spottlust f spottelyst. spottlustig a

spottelysten. Spottmiene f spottende
(hånlig) mine. -name m økenavn, -preis m
spottpris, røverkjøp, «rede f spottende
(hånlig, sarkastisk, ironisk) tale, spydigheter,
spottegloser, -ruf m spottende (hånlig,
forsmedelig) tilrop, spottschlecht a
forferdelig dårlig, elendig,ynkelig, jammerlig.
Spottschrift f satirisk skrift, smedeskrift.
-sucht / spottesyke. spottsüchtig a
spottesyk. Spottvers m spottevers, satirisk
vers. -vogel m 1. zool. spottefugl; 2. =
Spötter 1 og Spöttler. spottweise adv
spottende, hånlig, ironisk. Spottwort n
spotteglose.

Sprachähnlichkeit / 1. sproglighet,
sproglig likhet; 2. = -analogie.
-alter-tümer pl sprogminnesmerker. -analogie /
sproglig analogi, -armut f sproglig
fattigdom (armod), -art f sprogart, idiom,
målføre, dialekt, -arzt m — Sprecharzt,
-ast m sproggren. -atlas m sprogatlas
(-kart), -ausfall m pat. afasi (forstyrrelse
av taleevnen), -austausch m sprogbytte.
-bau m sprogbygning; grammatisk
bygning; sprogsystem. sprachbegabt a
sprog-begavet, sproglig begavet: s. sein ha lett
for sprog. Sprachbegabung f
sprog-begavelse, -talent, -sans. -bestand m
sprogskatt, ordforråd, -bildung /
sprog-dannelse, sproglig dannelse, -brief m
sprogbrev, skriftlig sprogleksjon (i
korrespondanseskole, -kursus), -denkmal n
sprogminnesmerke.

Sprache /; -n 1. mæle, tale, taleevne,
talegave: die S. verlieren; einem die S.
benehmen gjøre en målløs; 2. sprog, tale,
uttrykksmåte: eine blühende, schöne,
gezierte S.; die S. der Tiere, der Augen,
der Töne, der Dichter, der Bibel;
stumme S. stumt sprog, minespill,
tegnsprog; eine freie (kühne, offene) S.
führen; die S. in seiner Gewalt haben;
in der alltäglichen S. i dagligtalen; in
gehobener S. i høiere stil; nicht mit der
S. heraus wollen; frei mit der S.
herausgehen tale fritt ut; eine sanfte S. (stemme,
uttale) haben; 3. sprog, mål: alte und
neuere Sprachen; lebende und tote
Sprachen; fremde Sprachen; eine S.
beherrschen, verstehen; 4. tale: etwas
zur S. bringen; die S. auf etwas bringen;
zur S. kommen komme på tale.

Spracheigenheit / sprogegenhet,
idiot-isme: norwegisches.norvagisme; deutsche
S. germanisme; englische S. anglisisme.
spracheigenheitlich a idiomatisk.
Spracheigentümlichkeit / = -eigenheit.
-emp-findung f sprogfølelse, -kjensle.

Sprachenausgleich m sproglig utjevning.
-frage / (polit.) sprogspørsmål. -gäbe
/ = Sprachbegabung, -gebiet n =

2022

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free