- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2053-2054

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Stammakkord ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Stammakkord—Stammvater

rase, slekt: die zwölf Stämme Israel(s);
aus königlichem S.; der letzte seines
Stammes; die Familien sind Zweige
desselben Stammes (stamme, stamtre);

3. (om dyr, husdyr) stamme, rase;
bestand, besetning; ein schöner S. Kühe;

4. sprogv. (ord)stamme; 5. fast stokk el.
stamme, stamgjest (er), stamkunde(r);
kjer-netropp; mil. stamtropp; der S. der
Gäste; 6. (om fjell) hovedmasse: der S.
dieser Berge; 7. hand. hovedstol,
grunnkapital; 8. (spill, kortspill) stokk, talong;
innsats, pulje, potte; parti: ein S. Kegel.

Stammakkord m mus. hovedakkord.
-aktie f, -anteil m hand. stamaksje. -ast
m gren som går ut fra stammen, -bahn f
(jernb.) stambane, -bataillon / mil.
stambataljon, hjemmebataljon. -bäum m
stamtre; stamtavle, -baumforscher m
slektsforsker, genealog, -baumforschung f
slektsforskning, genealogi, stammbildend
a stammedannende (ogsd sprogv.).
Stammbildung f stammedannelse (især bot. og
sprogv.). -blått n 1. bot. blad på
trestamme, stamblad; 2. = -buchblatt.
-bruch m mat. stambrøk. -buch n 1.
stambok, poesialbum; 2. slektsbok,
slektstavle; 3. agr. stambok, -buchblatt n
stam-bok(s)blad. -buchvers m stambok(s)vers.
-burg / stamborg, -slott, fedrene-borg.

stammeln vi og vt (frem)stamme: eine
Entschuldigung s. Stammeln n stamming.

Stammeltern pl stammeforeldre,
ur-foreldre (også første mennesker).

stammen vi 1. (ned)stamme (fra):
von einem s.; aus einem alten Geschlecht
s.; er stammt aus Italien; 2. stamme,
skrive sig (fra): das Wort stammt aus
dem Griechischen; diese Sitte stammt
aus einer alten Zeit; das Amulett
stammte von ihrem Vater (hadde hun
fått i arv).

Stammende n tykkende, rotende (på
trestamme), -endung f (sprogv.)
stamme-endelse (stammedannende suffiks), -erbe
m stamherre (direkte arving).

stammern sj. — stammeln.

Stammesabkunft f ned-, avstamning.
-angehörige(r) m, f stammeslektning,
-frende, -medlem, -bewusstsein n =
-gefühl. -eigentfimlichkeit f stamme-,
slekts-, raseeiendommelighet. -gefühl n
stamme-, slekts-, rasefølelse, -gegensatz m
rasemotsetning. -genösse m stammefrende.
-genossenschaft f stamme frendskap,
-slektskap, -geschichte / fylogeni (se KH).
-unterschied m stamme-, raseforskjell.
stammesverschieden aav forskjellig (ulike)
avstamning (rase); sprogv. av forskjellig
(ulike) rot, ubeslektet.
Stammesverschiedenheit f = -unterschied,
stammesverwandt a stamme-, rasebeslektet; sprogv.

rotbeslektet. Stammesverwandtschaft f

stammeslektskap, -frendskap.

Stammfarben pl grunnfarver.
stammfaul a hulråtten. Stammfolge f slektsfølge.
-form f (også gram., sprogv.)
stamme-form; grunnform, stammfrüchtig a bot.
kauliflor (-karp). Stammgast m
stamgjest. -gebiet n oprinnelig område, -geld
n 1. grunnkapital, hovedstol; 2. (spill)
innsats, -gut n stamgods.

stammhaft a 1. sj. = stämmig; 2.
stammhaftes Wort = Stammwort.

Stammhalter m sønn og arving,
førstefødte sønn, stamherre (odelsgutt), -haupt
n 1. slektsoverhode; 2. = -häuptling m
stammehøvding. -haus n 1. stamhus,
-gård, -gods; 2. (slekts) hovedlinje; 3.
hand. stamhus, oprinnelig firma,
moder-firma. -herde f agr. stamhjord, -bøling.
-holz n tømmerskog, tømmer på rot.

stämmig a 1. grov-, høistammet,
full-voksen: ein stämmiger Baum; 2.
grovlemmet, kraftig bygd, undersetsig, sterk,
robust: ein stämmiger Bursche; 3. i smst
-stammet: hochstämmig, dünnstämmig.

Stämmigkeit f kraftig bygning,
under-setsighet.

Stammkanal m hovedkanal, -kapital
n grunnkapital, hovedstol. -karte f kort
av stokken, talongkort. -kneipe f
stam-kneipe. -konsonant m (sprogv.)
stamme-konsonant. -land n stammeland,
moderland. -lehen n stamlen, -gods. -leitung /
stam-, hovedledning.

Stammler m, -s; -, -in f; -nen stammer,
(en) stammende.

Stämmling m, -s; -e ung trestamme.

Stammlinie f 1. (genealogisk)
hovedlinje; 2. (jernb.) stambane. -liste f 1.
mil. (sjøu.) = Musterrolle; 2.
slektsregister. -lokal n stamlokale, -kneipe.
-mutter f, se Stammutter, -ort m
hjemsted, -paar n (det) første menneskepar.
-pflanze f stamplante, moder plante.
-Prioritätsaktie f hand. preferanseaksje.
-register n slektsregister, -reihe f slektsfølge;
slektsregister, stamtavle, -rolle f mil.
stamrulle (Musterrolle), -sage f stamme-,
slekts-, ættesaga, -schloss n stammeslott;
fideikommiss. -silbe f (sprogv.)
stamme-stavelse. -sitz m slamsete, hjemstavn;
stammeland. -spräche f oprinnelig sprog.
stammständig a bot. sittende (direkte) på
stammen. Stammtafel / stamtavle,
-tier-zucht f opaling (opdretting) av avlsdyr.
-tisch m stambord. -tischler m
stamgjest. -töne pl mus. hovedtoner.

Stammutter (Stamm-mutter) f
stammor.

Stammvater m stamfar. -Vermächtnis
n (omtr.) fideikommiss. -vermögen n
grunnkapital, stammverschieden, -ver-

1945 2053

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1045.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free