- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2065-2066

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Statthalterwürde ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Statthalterwürde—Staubinhalationskrankheit

Statthalterwürde f stattholderverdighet.

stattlich a statelig, prektig, anselig.
Stattlichkeit f statelighet, prakt.

Statue f; -n statue (Standbild).

Statuengiesser m statue-, bronse-,
kunst-støper. -gruppe f statuegruppe.

Statuette / statuett (Standbildchen).

statuieren vt 1. fastsette, fastslå
(feststellen); 2. statuere (aufstellen): ein
Exempel s.; anordne; 3. la skje, tillate,
tåle (statthaben lassen, zugeben).

Statuierung /; -en 1. fastsettelse,
fastslåing-, 2. statuering.

Sta’tur f; -en statur (Gestalt, Grösse),
vekst, figur, legemsbygning.

Status m status, stilling, tilstand; hand.
status, balanse.

Status quo m (især polit.) status quo
(bisheriger Zustand).

Statut n, -(e)s; -en statutt, vedtekt, lov
(Satzung): die Statuten einer
Gesellschaft, eines Vereins.

statuarisch a statuarisk, staluttmessig,
efter statuttene (satzungsgemäss).

Statutenänderung / forandring i
statuttene. -buch n (trykte)statutter,
statuten-gemäss, -mässig a og adv = statuarisch.
Statutenrecht n jur. 1. statuttmessig rett;
2. lov om statutter, statutenwidrig a
stridende mot statuttene.

Stau m stillstand (mellem flo og fjære):
das Wasser ist im S. (står stille, hverken
flør eller fjærer); das Wasser im S.
halten (haben) holde vannet opdemmet;
das Rad geht im S. kvernhjulet stanser
(ved bakstrøm); fig. es im S. haben ha
sitt pd det tørre (være velstående).

Stauanlage f (vannb.)
opdemnings-anlegg, damanlegg.

Staub m, -(e)s; -e 1. støv: feiner S.;
dicker S. auf den Möbeln; den S.
abwischen (tørke av); den S. dämpfen,
legen (binde); bibl. wieder zu S. werden;
zu (in) S. zerfallen; 2. fig. viel S.
aufwirbeln; den S. lecken, küssen, fressen;
sich aus dem Staube machen ta til
bens, stikke av; einen aus dem S.
(smusset) ziehen; einem S. (blår) in die Augen
werfen; vor einem im S. kriechen, liegen;
etwas in den S. treten; etwas in den
S. (smusset) ziehen; 3. støvregn (fra
fosser).

Staubabhalter m tekn. støvbeskytter.

staub ähnlich, -artig a støvaktig,
-lignende.

Staubatom n støvgrand. -bach m
støvbekk (med høit fall så vannet blir til
støvregn), -bad n 1. dusj; 2. (fuglers)
støvbad. -balg m = -beutel 1.
staubbedeckt a støv(be)dekt. Staubbesen m
støvekost, -beutel m 1. bot. støvsekk,
støvknapp, anter; 2. tekn. støvpose (i

støvsuger), -bilder pl = -figuren, -bildung
f støvdannelse. staubbindend a
støv-bindende. Staubbindung f støvbinding.
-blått n = -gefäss. -blüte f støvblomst.
-brand m bot. støvbrand (pd korn).
-brille f støvbriller (for bilister osv.),
-bürste f = -besen.
Stäubchen n, -s; - støvkorn, -grand.
Staubdeckel m støv lokk (pd ur),
staubdicht a støvtett.
Stäube /; -n = Staubbach,
stauben vi (haben og sein) 1. støve;
upers. es staubt; 2. flyve (som støv),
fyke, sprute, ryke: die Asche staubt;
die Funken stauben; das Wasser staubt;
der Schnee staubt. Stauben n støving;
fy king osv.

stäuben I vi 1. = stauben; die
stäubende Blütenzeit bestøvningstiden;
2. (jaktu. om rapphøns osv.) bade i
støvet; trekke; II vt 1. strø: Sand, Puder
auf etwas s.; 2. skille (fra): die Spreu von
den Körnern s. (ogsd fig.); die Feinde
(auseinander) s. (sprenge); 3. rense for
støv, støve av, tørke støv pd (abstäuben);
4. gestäubte Kreide finmalt kritt. Stäuben
n støving, avstøving; strøing-, fraskilling,
utrens(n)ing; sprenging fra hverandre.

Staubentzieher m tekn. støvsuger,
støv-sugningsapparat.

Stäuber m, -s; - 1. en som støver (av);
2. støvekost, -klut; 3. (jaktu.) støver
(hund).
Stauberde f støvjord.
stäubern vt = stäuben II, 3.
Staubett n (vannb.) opdemmet elveleie.
Staubfaden m bot. støvtråd. -fall m
støvregn (fra foss), -fänger m 1. tekn.
støvfanger, -samler, -sekk; 2. bot.
støv-gjemme, støvvei. staubfarbig a støvgrd.
Staubfeder f dun. -fege f agr. kornharpe.
-figuren pl: elektrische Staubfiguren
elektriske støvfigurer. -filter n tekn.
støvfilter. -fleck m støvflekk. -flocke f
støvfnugg. -flügler pl sommerfugler,
staubfrei a støvfri, -geboren a (bibl., poet.)
født av støv, dødelig. Staubgefäss n
støv-drager, -bærer, -haar n (skjegg)dun.
-hemd n bluse.

staubicht (sj.), (mest) staubig a
(tilstøvet.

Staubigkeit f støvethet.
Staubinhalationskrankheit f pat.
støv-inhalasjonssykdom (pneumokoniosis).
-kamm m jinkam. -kammer f tekn.
støvkammer. -kappe f tekn. støvhette.
-kätzchen n bot. støvrakle. -kittel
m støvkittel, -trøie, arbeidsbluse. -kohle
f støvdannende kull; kullstøv.
-kölb-chen n, -kolbe f = -gefäss. -korn,
-körnchen n støvkorn, -fnugg, -partikkel.
-lappen m støveklut. -lawine f lavine

1945

2066

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1051.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free