- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2111-2112

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - stoben ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

stoben—Stocken

-riemen m pannerem. -rind n zool.
bredpannet okse. -runzeln n
panne-rynking; bister mine. stirnrunzelnd a
med rynket panne. Stirnseite f ark. 1.
frontside, fasade; 2. gavlende, -streifen m
(panne)bless (hos hester), -stück n 1.
pannestykke (på panneben); 2. ark.
fasadestykke, frontispis. -tuch n
panne-duk; hodeklæde. -wand / ark. 1. =
-seite 1; 2. gavlvegg, -wunde / sår i
pannen, -zirpe f zool. trollkjerringspytt
(cercopis).
stoben vt dampkoke, stue.
Stöber m, -s; - støver, støverhund.
Stöberei /; -en 1. søking, leting; 2. dial.
storrengjøring.
Stöberhund m = Stöber.
stöbericht, (mest) stöberig a fykende:
stöberiges Wetter snefokk, yr.

stöbern I vi 1. (ofte upers) fyke, gyve-,
es stöbert det fyker, er snefokk, yr,
duskregn; stöbernder Regen, Schnee;
2. lete, snuse, rote: nach etwas s.; in,
unter etwas (dat) s.; 3. dial. ha
storrengjøring; II vt 1. sprenge, drive, jage
(fra hverandre); 2. (jaktu.) spore (jage) op.
Stöberwetter n snefokk, yr.
stoche(l)n = stochern.
Stocher m, -s; - 1. ildrake, ildtang;
2. tannstikker, -pirker.

stochern vt og vi 1. kare, rake, røre i:
das Feuer s.; in dem Feuer s.; 2. pirke i:
sich (dat) die Zähne s.; 3. (auf) einen s.
stikle pd en.

Stock m, -(e)s; -e* (dimin Stöckchen,
-lein, -eichen) 1. stokk, kjepp: ein
eisenbeschlagener S.; er muss am (med)
S. gehen; einen mit dem S. schlagen;
fig. steif wie ein S.; 2. skaft: der S.
einer Peitsche, einer Lanze usw.; S.
eines Zahnes tannrot, rotstump; 3. bot.
stamme; enkelt plante, potteplante;
(tre)-stokk, vinstokk, tre, busk; 4. trestubb(e),
stokk: über S. und Stein; 5. pl -er*
kubbe, kloss, trebukk (også fig.); 6. stake,
staur; biljardkø; balltre; golfkølle; 7.
(til straff) (gape)stokk, fotblokk: einen
in den S. legen; 8. typ. klisjé; 9. (myntv.)
stempel, pregehammer; 10. (bi)kube
(Bienenstock); 11. kirkebøsse, fattigbøsse;
12. (ogsån, pl -e og Stockwerke) etasje:
er wohnt im ersten S.; das Haus ist
vier Stock hoch, hat vier Stock; ein
Haus von drei Stock(en); 13. teat.
(losje)rad, balkong; 14. ark. søilefot,
fotstykke, pidestall; 15. bol (kropp);
(kjole)liv; 16. berg-, fjellmasse; 17. (geol.,
berg. osv.) malmleie; saltmasse; 18.
(høi)-stakk; 19. dial. husrekke, -kompleks,
kvartal; 20. fig. (fast) stamme (stokk):
der S. des französischen Heeres;
dyrestamme, besetning; zool. dyrekoloni; 21.

hand. grunnstamme, -kapital, hovedstol,
grunnfond (sml. Stocks); 22. (kortspill)
stokk, talong; 23. ankerstokk; flaggstang;
pumpestokk, -stang; 24. tekn. hatteblokk,
parykkblokk; (dreining) dukke; (i bryggeri)
= Kühlschiff; 25. (forskjellige
måls-betegnelser) 7. (omtr.) alen (662/3 cm
lerret); 2. 40 liter (korn); 3. bunt på
30 stykker; 26. = Stockfleck.

Stockaar, -adler m zool. hønsehauk.
-amboss m stokkambolt. -amerikaner m
ekte (fullblods) amerikaner, -amsel f =
Ringamsel, -ball m (sport) hockey;
(også) golf; polo. -ballmannschaft f
(sport) hockeylag, -beil n tømmerøks
(med halvrund egg), -beschlag m beslag
pd stokk, stockbetrunken a F snytefull,
døddrukken, -blind a stokkblind.
Stockbörse f fondsbørs. -brite m ekte (fullblods)
briter.

Stöckchen n, -s; - 1. liten stokk el.
kjepp, pinne; 2. hand. talong.

Stockdegen m kårdestokk. stockdeutsch
a erketysk, ekte tysk. Stockdeutsche(r) m,
f ekte (fullblods) tysker, stockdick a tykk
som en tønne, -dumm a erke dum.
-dunkel a belgmørk, -dürr a knusktørr.
tørr som knusk; skinnmager.

I Stockei n, -s; - = Stöckchen.

II Stockei m, -s; - tekn. ambolt.

Stöckeladvokat m = Winkeladvokat.

-mauerung f berg. fortømring (i grübe).
-schuh m høihælet sko.

stocken I vi (haben og sein) 1. stanse,
stoppe op, gd i std, ophøre, stagnere,
std stille: der Verkehr stockt; das
Gespräch stockte; sein Atem stockte
han mistet pusten; fig. das Blut stockt
(stivner) in den Adern; mir stockte
(stod stille) das Herz; der Puls stockt;
die Geschäfte stocken (står stille);
der Handel stockt (ligger nede); die
Stimme (das Wort) stockte ihm im
Munde stemmen sviktet ham, slo klikk; im
Reden s.; die Sache, das Unternehmen
ist gestockt (er gått i stå); die
Unterhandlungen stocken; upers es stockt
mit dieser Sache saken kommer ikke
av flekken; prp stockend a stillestående,
stagnerende; 2. stivne, størkne, levre sig;
løpe sammen, yste sig: das Blut stockt;
die Milch stockt; 3. mugne, mygle, bli
jordslått: die Wäsche hat (ist) gestockt;
II vt 1. stanse, stille, hemme: das Blut
s.; 2. forsyne med stokk(er), stokke,
staure, stenge: Reben s.; 3. sette skaft på,
skjefte; sjøu. den Anker s. (stokke);

4. tekn. rulle på stokk, stokke: Tücher s.;

5. stable op, legge i lag: Holz s.; 6. =
stocken; III vr sich s. 1. = stocken I;
2. vokse i busk(form).

Stocken n, -s 1. stans, stopp; ins S.

2111

2 084

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free