- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2119-2120

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Störer ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Störer—stossen

Störer m, -s; - 1. og -in /; -nen
for-styrrer(ske); fredsforstyrrer; 2. = Storger;
3. arbeider (håndverker) som går og
arbeider i hjemmene-, sml. Stör II; 4. =
Störeisen og Störstange.

Störerei /; -en (stadig) forstyrring,
forstyrrelse.

Störfang m storfangst, -fiske.

storgen vi dial. streife (stryke) omkring.

Storger m, -s; - omvandrende kramkar
(el. kvaksalver); landstryker, omstreifer.

stornieren vt hand. stornere (Fehler in
der Buchung berichtigen, rückgängig
machen).

Störnis /; -s (n, -ses; -se) = Störung.

Storno m, -s; Storni hand. Storno
(Rückbuchung; Berichtigung).

Storr m, -en; -en (tre)stubb; tannstubb-,
kålstokk.

storr (nordt.) stiv, strittende; fig.
stiv(nakket), trassig, sta: storres Haar;
storrer Sinn.

Storren m, -s; - = Storr.

störrig a stiv, stivsinnet, -nakket,
envis, sta, gjenstridig, trassig, halsstarrig.
Störrigkeit / envishet, stivnakkethet,
stahet, gjenstridighet, trassighet.

störrisch a = störrig.

Störrogen m størrogn, (ekte) kaviar.

störsam a forstyrrende.

Störschneider m hjemmeskredder (som
syr i husene).

Störstange f, -stock ml. — -eisen;
2. puls, pulsstake.

Storthing n, -s; -e (-s) (norsk) storting.

Störung f; -en 1. forstyrrelse,
forstyrring; avbrytelse, avbrekk; uorden:
ohne S. uforstyrret, uhindret; geistige S.
sinnsforvirring; 2. geol. dislokasjon; astr.
perturbasjon: S. der Magnetnadel; (radio)
Störungen (Luftstörungen) atmosfæriske
forstyrrelser.

Störungsbeamte(r), -sucher m tekn.
(elek., tel.) feilsøker.

Stoss m, -es; -e* (dimin Stösschen,
-lein) 1. støt, puff, slag; (især fotball)
spark: einen S. tun; einem einen S.
geben (versetzen); S. eines Erdbebens,
eines Gewehres, des Pumpenstocks, des
Wagens, des Windes; S. mit dem Fuss
spark; fotball: erster S. avspark, S. aufs
Tor målskudd, S. mit dem Kopf nikk;
auf S. fechten fekte med kårde el. florett;
(biljard) einen sicheren S. haben; S.
des Herzens hjertets slag; sjøu. S. auf
den Grund grunnstøtning; mus. S. in
das Horn, in die Trompete; 2. jig.
støt, slag: das gab seiner Gesundheit
(seinem Ansehen) einen empfindlichen
S.; das hat ihm einen S. (ins Herz)
gegeben; das wird ihm den letzten S.
geben; 3. mil.fremstøt, anfall; 4. (svømme)-

tak: er schwamm in kräftigen Stössen;
5. haug (mengde), stabel, bunke, pakke:
ein S. Akten, Briefe, Bücher, Papiere,
Zeitungen; ein S. Holz; 6. (bi)sverm;
7. tekn. (sammenføiningssted) støt,
støt-fuge, fuge; (jernb.)
(skinne)skjøt(Schienen-stoss): schwebender od. fester S.; S. auf
Gehrung girringsstøt; 8. (på kjole, skjørt)
skoning, fald; 9. dial. grense (for aker
o. /.); 10. stjert (på fuglevilt); 11. berg.
sjaktside; sjakts indre munning, strosse
(Eingang eines Stollens); 12. mil. (artill.)
støtbunn; 13. tekn. splint, bolt; 14.
(slakt.) lår; 15. (sveitsisk) Zahlung in
Stössen avbetaling.

Stossaar m = Stösser 3. -axt f
skarv-øks. -bewegung f støtvis bevegelse, -boden
m = Stoss 12. -borte f = Stoss 8.
-dämpfer m støtdemper, -degen m
støt-kårde, florett, -eisen n (vei)skyffel.

Stössel m, -s; - tekn. 1. støter (til morter);
stempel, stampe; 2. splint, bolt (pd plog
o. /.).

Stossempfänger m tekn. støtfanger
(pd bil osv.).

stossen (stösst — stiess — gestossen)
I vt 1. (ogsd fig.), støte, puffe, stange (med
horn), drive, skyve, sparke (med fot,
også i fotball): einen s.; einen in die
Seite s.; im Mörser s.; Pfeffer s.;
ge-stossener Zucker pudder-, strøsukker,
farin; sich (dat) den Fuss lahm s.;
einen Kahn vorwärts s. (stake); einen
Karren s. (skyve); die Erde fest s.
(stampe); der Stier hat ihn gestossen
(stanget); zwei Bahnen Stoff aneinander
s. sy sammen to tøibredder; zwei Balken
aneinander s. (sammenføie med støt);
etwas mit dem Hobel glatt s. (sletthøvle);
die Zähne s. fd tenner; (biljard) einen
Ball s.; fotball: den Ball s. (sparke, skyte),
ein Tor s. gjøre et mål (skyte); 2. med
prep: einen an die Wand s.; seinen
Fuss an einen Stein s.; die Gläser
aneinander s.; einen auf die Strasse
s. (kaste, jage); einen mit der Nase
auf etwas (akk) s. gjøre en noe fullt
begripelig (ganske klart); einen aus dem
Hause, aus einer Gesellschaft s.; einem
den Degen durch den Leib s.; einen
Pfahl in die Erde s.; einem das Messer
in die Brust s.; sich (dat) ein Loch in
den Kopf s.; (biljard) ein Ball ins Loch
s.; einen ins Elends.; einen ins Gefängnis
s.; einen (etwas) über den Haufen s.
(støte, puffe over ende); einen, etwas von
sich s.; das Glück von sich s.; einen
vom Throne s.; einen vor die Brust s.;
fig. einen vor den Kopf s.; einen zu
Boden s. 7. støte en omkull, 2. stikke en
ned; II vr sich s. 1. støte (sid) sig: ich
habe mich gestossen; sich an etwas

2119

2 084

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1078.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free