- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2123-2124

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - strafbar ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

strafbar—!

strafftrusel; jur. einen bei (under) S.
vorladen, -anrechnung f jur.
tilgode-regning av straff, fradrag for utholdt
varetektsarrest, -anstalt f straff anstalt,
botsfengsel, -antrag m (anklagers)
påstand om straff, straff(e)påstand. -appell
m appell, klage over idømt straff, -arbeit
f 1. jur. straffarbeide; 2. (skole)
straffarbeide, straffelekse. -arrest m 1. (skole)
gjensitning-, 2. mil. arrest, -art f straffart,
straffemåte, straffs natur (art), -aufgabe
f = -arbeit 2. -aufhebung f ophevelse
av straff, -aufhebungsgrund m jur.
grunn som ophever straf f (bar het),
-auf-schub m utsettelse med (utsoning av)
straff, -ausmass n = -abmessung.
-ausschliessungsgrund m jur. grunn som
utelukker straff(barhet).

strafbar a straffbar, kriminell.

Strafbarkeit f straffbarhet.

Strafbedingung f betingelse, forutsetning
for straff, -befehl m jur. (tysk rett)
idømming (ilegging) av straff (uten
rettergang), -befreiung / befrielse for
straff, -befugnis f straffemyndighet, rett
til d straffe, -bescheid m jur. (tysk rett)
ilegging av bøter el. mulkt (uten dom),
(omtr.) forelegg, -bestimmung f jur.
straffebestemmelse, -buch n 1.
strafferegister (se KH); 2. (skole)
anmerknings-bok.-dienst mmil. straffetjeneste,
straff(é)-eksersis. -drohung f = -androhung.

Strafe f; -n straff; bøte (bot), mulkt:
leichte, strenge, körperliche S.; S.
verdienenen, leiden (für etwas); seine S.
abbüssen; seine S. (im Zuchthause)
absitzen; er wird seine S. schon
bekommen, erhalten; S. zahlen betale
mulkt, bøte; eine S. auf etwas (akk)
setzen, etwas unter S. stellen beiegge
noe med straff; einem eine S. auferlegen;
die gebührende S. erleiden; bei S.
under straff: einen bei S. vorladen
(stevne); das ist bei hoher S. verboten;
bei S. des Lebens under dødsstraff;
einen in S. nehmen straffe en, ilegge
en mulkt (bøter); in S. verfallen, S.
verwirken pådra sig straff; einen zur
S. ziehen ilegge en mulkt (bøter); eine S.
vollstrecken (iverksette, eksekvere,
fullbyrde).

strafen I, vt 1. straffe: einen wegen
eines Verbrechens, für ein Vergehen s.;
einen an der Ehre s. straffe en pd æren,
fradømme en medborgerlig aktelse,
degradere en; einen am Leben s.; einen
mit Gefängnis s.; ein strafender Blick;
die strafende Gerechtigkeit; Gott strafe
mich!; 2. Hegge (idømme) bøter, mulktere:
einen um 30 Mark s.; 3. (næsten gid.)
klandre, dadle, irettesette: einen mit
Worten s.; 4. (kortspill) stikke over;

2124 2 084

II vr sich s. straffe sig (selv), straffes,
hevne sig: solche Fehler strafen sich
(selbst). Strafen n.

Strafengel m straffende engel.

Strafer m, -s; - straffer.

Straf erhöhungsgrund m jur. straf
f-skjerpende omstendighet, -erkenntnis n
(straffe)dom, fellende dom. -erlass m,
-erlassung / eftergivelse av straff,
benådning; allgemeine(r) S. amnesti,
-exerzieren n straffeeksersis.

straff a og adv 1. stram, spent,
tettsittende: straffes Seil; straffe Muskeln;
straffe (tettsittende) Beinkleider; s.
spannen spenne stramt; s. anziehen stramme
til; die Zügel s. anziehen holde tøilene
stramt; s. anliegen slutte tett (stramt) til;
straffe (stram, god) Haltung; 2. stram,
streng: straffe Disziplin.

Straffall m straffbar (kriminell)
handling. straffällig a hjemfallen til straff;
straffbar. Straffälligkeit f =
Strafbarkeit.

straffen 1. vt stramme; spenne til;
die Zügel s.; 2. vr sich s. strammes.

straffgespannt a stramt spent,
strammet, stram, -haarig a strihdret, med
strittende hår.

Straffheit f 1. stramhet, spenstighet;
2. stramhet, strenghet.

straffrei a straff-fri: s. ausgehen gå
fri for straff. Straffreiheit f straf f-frihet.

Straffang f; -en, Straffziehen n
stram-ming (stramning), tilspenning.

Strafgebot n straffebestemmelse,
-ge-fälle pl bøter, mulkter, -gefangene(r) m,
f straff-fange, -gefängnis n straf f anstalt,.
(bots)fengsel. -geld n pengebot, bøter,
mulkt, -genösse m medfange,
-gerechtig-kelt f 1. straffende rettferdighet; 2. rett til
d idømme straff, -gericht n 1.
kriminal-domstol; 2. straffedom: göttliches S.
-ge-richtsbarkeit f kriminaljurisdiksjon.
-ge-richtshof m kriminaldomstol.
-gerichts-ordnung f straffeprosessordning,
-prosedyre. -gesetz n straffelov, -gesetzbuch
n straffelov(bok). -gesetzgebung f
straffelovgivning. -gewalt f = -befugnis.
-Justiz f = -gerechtigkeit 2. -kammer
f straffedomstol, kriminalrett (uten
bisittere), politirett, -kasse f bøte-,
mulkt-kasse. -klausel f straff-, bøteklausul.
-kod ex m straffelov, -kolonie f straf f
e-koloni. -kompanie f mil. straffekompani.

sträflich I a 1. straffverdig; straffbar:
sträflicher Leichtsinn; sträfliche
Handlung; 2. straffende; streng; II adv F
fryktelig, veldig, kolossalt: es ist hier s.
kalt; er ist s. reich.

Sträflichkeit f straffverdighet;
straffbarhet.

Sträfling m, -s; -e straff-fange, forbryter.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free