- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2145-2146

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Strick ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Strick—strohern

Strick m, -(e)s; -e (dimin Strickchen,
-lein) 1. rep, tau; strikke, line; snøre,
snor, klæssnor: mit einem S. umwickeln;
der Tod durch den S.; (ordtak) sich (dat)
den S. zum Galgen drehen; 2. snare,
felle (Fallstrick); einem Stricke legen;

3. (hunde)kobbel; kobbelrem; ein S.Hunde;

4. fig. F galgenfugl, slyngel, kjeltring:
ein durchtriebener S.

Strickarbeit / strikkearbeide, strikning,
strikketøi.

strickbar a mulig d strikke med:
strickbares Garn.

Strickbeutel m arbeidsveske, -pose.
-brücke / taubro.
stricken I vt 1. binde fast (med tau)-,

2. slynge, vinde-, die Arme um einen s.;

3. binde, knytte: ein Netz s.; eine Schlinge
s.; 4. fange i snare (einen Hasen s.); fig.
besnære, dåre (=bestricken); 5. strikke:
einen Strumpf s.; gestrickter Stoff
trikotasje; II vr sich s. slynge, vinde, sno
sig: der Efeu strickt sich um die
Mauer.

Stricken n, -s 1. (garn)binding,
knytting; 2. slynging; 3. strikking.

Stricker m, -s; -, -in /; -nen 1.
strikkerske); 2. — Strickerspinne.
Strickerei /; -en 1. = Strickarbeit;

2. strikkeri, trikotasjefabrikk.
Strickerlohn m strikkerlønn. -spinne /

(slags) edderkopp (tetragnatha).

Strickgarn n strikkegarn. -gel ander n
trappetau. -haken m nøstekrok. -korb m
strikke-, sykurv, -leiter f taustige.
-masche f strikkemaske. -maschine /
strikkemaskin, -nadel f strikkepinn(e).
-naht f hullsøm, -perle / hand.
strikke-perle. -Schaukel f taugynge. -strumpf m
strikkestrømpe, strikketøi. -stuhl m —
-maschine. -stunde f strikketime.
-Unterricht m undervisning i strikning. -wäre
f trikotvare, trikotasje, -werk n 1.
(kollektivt) tauverk, rep; 2. = Strickarbeit,
-wolle f strikkeull. -zeug n strikketøi.
-zwirn m strikketräd, -garn.

Striegel m, -s; - (/; -n) 1. strigle, skrape
(for hester); 2. frottérbørste, badebørste;

3. bot. børstehdr, agne (Strichborste);

4. = Gelänge; 5. tekn. tappeplugg (i
dam); tapp, plugg (ved stopning); 6.
sprekk, lekk, lekkasje (i basseng).

Striegelhaar n — Strichborste,
striegelig a strihdret; bot. med
børstehdr (striegelhaarig),
striegeln vt 1. strigle, skrape, børste;

2. fig. gjøre fin, pusse; sette fasong på;

3. fare ille med; rakke ned på, kritisere;
gi på pelsen.

Striegelung f; -en 1. strigling, skraping,
bør st ing; fr otter ing; 2. rakking ned pd;
hård kritikk.

Strieme /; -n, Striemen m, -s; - strime,
stripe (især efter slag).

striemenförmig a stripeformig, som en
strime. Striemenzeichen n merke efter
blodunderløpen strime.
striemig a strimet, stripet.
striepig (nordt.) a stripet.
Striezel m, -s; - (f; -n) dial. langt
hvetebrød.

striezen vi F rapse, kvarte.
strikt a strikt, striks, streng, nøie,
bokstavelig.
strikte adv striks, strengt osv.
Strik’tur /; -en pat. striktur (forsnevring
i rørformede organer).
strin’gent a stringent (bündig).
Strippe f; -n (dimin Strippchen, -lein)

1. stropp (på støvel el. bukseben); hyssing,
snor; wenn die S. nicht reisst fig. så
lenge alt går bra (hyssingen holder);

2. (berlinsk) hvetebrød, franskbrød; 3.
(berl.) eine Weisse mit einer S. et glass
Weissbier med en spiss (dram) på.

strippen vt 1. sette stropp i; 2. F pryle,
banke op.
Strip(p)s m, -es F pryl, juling.
strip(p)sen vt = strippen 2.
Stritt (sydt.) m, -(e)s; -e = Streit,
strittig a = streitig.
Strobel m, -s; -tufset (bustet, ugreid)hår.
strob(e)lig a tufset, bustet.
Strobelkopf m busteper, lurvehette.
Stroh n, -(e)s; -e X.halm; (halm)strå: ein
Bündel S.; Matten von S.; mit S.
ausstopfen, binden, decken usw.; 2. fig.
Geld wie S. (gress) haben; leeres S.
dreschen treske langhalm; auf (dem) S.
liegen 7. ligge på halm, 2. leve i fattigdom,

3. ligge død, 4. dial. være i barnsnød;
S. im Kopfe haben være nautet; S. ins
Feuer werfen helle olje på ilden; 3.
(nordt.) F Lehm und S. ertepudding og
surkål; 4. parti korn til tresking.

Stroharbeit f halmarbeide. -arbeiter m
halmarbeider, -fletter.
strohartig a halmaktig.
Strohband n halmband, -bausch m
/za/mvis/c.-bedachung f halmtekning, -tak.
strohbedeckt a halmdekt, halmtekt.
Strohbedeckung / halmtekning. -oett n
halmseng, -leie. -blume f 1. halm-,
strå-blomst; kunstig blomst, papirblomst; 2.
bot. evighetsblomst (Immortelle), -boden m
halmloft. -bund, -bündel n halmbunt,
-knippe, -büschel m (n) halmvisk.
-butter f smør av halmforede kyr,
vinter-smør. -dach n halmtak, -decke /
halmmatte. -decker m halmtekker. -dünger m
agr. halmgjødsel.

strohe(r)n a 1. av halm (strå), halm-;
2. fig. skjør, skrøpelig; 3. fig. tørr, flau,
intetsigende, åndløs.

68 — Tysk-norsk. 2145

2146

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1091.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free