- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2247-2248

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - Tibetaner ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

T ibetaner(in)—tief ernst

Tibe’taner(in) m, (f) tibetaner(inne).

tibe’tanisch a = tibetisch.

’Tibeter m, -s; - = Tibetaner.

’tibetisch a tibetansk.

Tibetwolle f kasjmirull.

tick int 1. tikk (om ur); tick tack;
2. tipp (a) (lokk på høns).

I Tick m, -(e)s; -e (dimin Tickchen)

1. lett berøring (med fingrene), dytting,
tikk; T. spielen leke tikken; 2. (i lek)
mål(f.e. i haukogdue); 3. F feil, skavank:
keinen T. haben.

II Tick m, -(e)s; -e påfunn, innfall,
grille, nykk, lune; kjepphest; knep, trikk;
einen T. haben 7. være innbilsk, 2. ha
en skrue løs; einen T. auf einen haben
ha et horn i siden til en.

I ticken vt berøre lett, røre lett ved,
dytte til, tikke.

II ticken vi tikke (om ur).

Ticker m, -s; - 1. tikker, ur, klokke;

2. (radio) tikker (hurtigbryter).

Ticktack n, -(e) s;-e tikk-takk, tikking

(om ur).

ticktacken vi = ticken II.

tief a og adv (ofte fig.) dyp(t): tiefer
Abgrund; tiefes Geheimnis; tiefe
Ohnmacht; tiefer Schatten; tiefes Schweigen;
tiefer Seufzer; tiefere Lage, Stellung;
tiefe Stimme, tiefer Ton; tiefer Teller;
tiefe Wurzeln schlagen; der Schnee ist
zwei Fuss t.; im tiefsten Elend; in tiefen
Gedanken; in tiefem Schlafe; aus tiefster
Seele; t. atmen; sich t. beugen; etwas
t. bedauern; das lässt t. blicken; den
Hut t. in die Augen drücken; t. seufzen;
t. in Schulden stecken; t. trauern, in
tiefster Trauer sein; t. eingewurzelt; t.
empfunden; t. liegende Augen; t.
unglücklich; t. im Walde, im tiefen Walde;
das Schiff geht (stikker) drei Meter t.;
etwas aufs (auf das) tiefste beklagen;
einen Ton tiefer singen, spielen; ein
Instrument tiefer stimmen; in tiefer
Nacht; bis t. in die Nacht; im tiefsten
Winter.

Tief n, -(e)s; -e (-s) 1. sjøu. seilrenne,
dyprenne; 2. (meteor.) lavtrykk; minimum.

Tiefanschlag, -aufslag m (tennis)
dyp-slag, underhändsserve(med skrueball,
Drehball). -ätzen n tekn. dypetsing. tiefäugig
a med dyptliggende øine; huløid. Tiefbahn
/ dypbane, undergrunnsbane, -bau m
tekn. 1. (om jernbaneanlegg, veier o. 1.)
undergrunnsarbeide(r); anleggsarbeide(r);
2. berg. dypbrytning, grubebrytning under
jorden, tiefbetrübt a dypt bedrøvet,
-bewegt a dypt beveget (rørt), -blau a dypblå,
mørkeblå. Tiefblick m 1. blikk (utsyn)
nedad (Blick in die Tiefe), fugleperspektiv:
einen T. auf etwas (akk) haben; 2. fig.
dypblikk, gjennemtrengende blikk, skarp-

syn. tiefblickend a dyptskuende,
skarpsynt. Tiefbohrer m tekn. dypbor,
-boremaskin, jordbor. -bohrung f tekn.
dyp-boring. tiefbraun a dypbrun, mørkebrun.
-denkend a dypttenkende, dypsindig,
dyp-tenkt. Tiefdenker m dypsindig tenker.
tiefdringend a dypttrengende. Tiefdruck
m 1. tekn. (kunst) dyptrykk; 2. meteor,
lavtrykk, -druckdampf m lavtrykksdamp.
-druckgebiet n meteor, lavtrykksomrdde.
tiefdurchdacht a vel (dypt) gjennemtenkt;
(om plan o. 1.) dypt (listig) anlagt.

Tiefe f 1. (abstrakt) dybde (dyphet):
die T. eines Gebäudes, eines Schachtes,
des Wassers; die T. des Elends, des
Gefühls, der Gedanken, des Tones;
ein Mensch ohne T.; in 12 Meter T.,
in der T. von 12 Meter; 12 Meter (in der)
T. haben; sich in die T. erstrecken;
mil. nach der T. gegliedert gruppert i
dybden; 2.; -n (mer konkret, etwas
Tiefes) dyp; (også) avgrunn; fordypning,
bakgrunn: die T. des Waldes; in den
Tiefen des Abgrundes; die T. (fordypning,
senkning) des Grundes; aus der T. des
Herzens; in die T. fallen, rutschen;
in der T. (bakgrunnen) des Zimmers.

Tiefebene f lavslette.

tiefen 1. vt sj. gjøre dypere, fordype,
utdype; 2. vi og vt sjøu. måle dybden av,
lodde.

Tiefenabstand m mil. avstand i dybden.
-apparat m mil.
dybde(regulerings)appa-rat (i torpedo), -erstreckung f =
Tieferlegung. -gliederung f mil.
dybdegrupper-ing, gruppering i dybden, -lehre f tekn.
dybdemal; målestang til dybdemåling.
-linie f (hydrogr.) dybdelinje, isobat.
-lotung f dyp-, dybdelodning. -melder
m sjøu. signallodd. -messer m tekn.
dybdemåler, batometer. -messung f
dybdemåling. -steuer / tekn. dybderor (på
undervannsbåt, torpedo, luftskib o. /.).
-Streuung f mil. dybde-, lengdespredning.
-Verhältnisse f dybdeforhold. -wasser n
dypvann. -Wirkung f mil. dybdevirkning,
virkning i dybden.

tieferkrankt a sj. alvorlig syk.

Tieferlegung f senkning (z. B. einer
Strasse).

tiefernst a dypt alvorlig; gravalvorlig.
-finster a dypmørk, kullmørk; fig. mørk
og alvorlig: eine tieffinstere Miene.
Tiefflieger m lavtflyvende maskin (el. fugl).
-gang m (især sjøu.) dyptgående: der T.
eines Schiffes, eines Pfluges; T. haben
være dyptgående; den T. eichen
(abmarken). tiefgebeugt a dypt bøid; fig.
nedbøid. -gefühlt a dyptfølt, -gehend a
dyptgående: tiefgehendes Schiff;
tiefgehende Wurzeln, -gelb a dypgul,
mørke-gul. -gestimmt a dypt (lavt) stemt.

2193

2248

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free