- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2263-2264

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - Tollgerste ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tollgerste—tönen

Tollgerste f bot. = Taumellolch, -haus
n galehus, dårekiste (Irrenanstalt),
-häus-ler m sinnssyk; F galehuslem, -patient,
gaustadkandidat.

Tollheit / 1. galskap, vanvidd;
avsindighet, raseri; 2.; -en galskap(er),
dårskap, vanvittig innfall, gal(e) strek(er).

Tollkerbel m = Schierling 2. -kirsche
f bot. belladonna (atropa belladonna).
-köpf m F galning, villstyring; brushode.
tollköpfig a F vill og gal. Tollkorn n bot.
— Taumellolch, -krankheit / = -wut.
-kraut n bot. 1. = Stechapfel; 2. =
Tollkirsche, tollkühn a dumdristig.
Tollkühnheit f dumdristighet.

Tollmaschine f tekn. gaufreringsmaskin.
-schere f tekn. pipe-, krusetang.

Tollsein n — Tollheit 1. -sinn m
galskap, vanvidd, -sucht f = Tollheit 1.
-wut f 1. hundegalskap, vannskrekk,
rabies; 2. sj. vilt raseri, tollwütig a 1.
angrepet av hundegalskap (rabies); 2.
avsindig, rasende.

Tolpatsch m, -es; -e 1. klodrian,
klossmajor; 2. stor (klumpet) hund; 3. svær
(klumpet) kalosje (el. ytterstøvel o. /.).

tolpatschig a = tölpelhaft.

Tölpel m, -s; -1. tølper; kloss, klodrian,
klossmajor; dumrian; 2. zool. (fugl) hvit
sule (sula alba), havsule (sula bassana);
3. sj. trestokk: über den T. fallen gjøre
en dumhet, dumme sig.

Tölpelei /; -en tølperaktighet; klossethet.

tölpelhaft a tølper aktig; klosset.

Tölpelhaftigkeit f = Tölpelei.

Tölpeljahre pl = Flegeljahre.

tölpeln vi være (opføre sig) tølperaktig;
være klosset; gd og somle.

tölpisch a = tölpelhaft.

Tölpischsein n = Drehkrankheit.

Tolubalsam m, -s farm. tolubalsam.

Tomate f; -n tomat.

Tomatenpüree f tomatpuré, -sosse,
-tunke f tomatsaus.

Tombak m, -s tekn. tambak (Mischung
aus Kupfer und Zink).

tombaken a av tambak, tambak-.

Tombola f tombola (Losspiel).

I Ton m, -(e)s; -e (især tekn.) ler, leir;
lere, leire; fig. aus gröberem T. gebildet
(geschaffen) laget av grovere stoff (ler);
schwerer T. tung (hård) lere.

II Ton m, -(e)s; -e* (dimin Tönchen,
-lein) 1. mus. tone; klang, lyd; klangfarve,
toneart: hoher, tiefer T.; falscher T.;
die Geige hat einen schönen (vollen) T.;
den T. angeben, anschlagen, anstimmen;
den T. halten; ganzer, halber T. heltone,
halvtone; keinen T. (tone, lyd)
hervorbringen; er wagt keinen T. zu reden;
fig. jetzt geht’s (pfeift’s) aus einem
andern T. nå har pipen fått en annen lyd;

2. tone; tonefall: in flüsterndem,
schroffem, spöttischem Tone reden; in einem
hohen Tone reden tale i høie toner, i en
overlegen tone, være viktig; im Tone des
Vorwurfs i en bebreidende tone; einen
andern T. gegen einen anschlagen
(annehmen), aus einem andern T. mit
einem reden anslå (tale i) en annen tone
overfor en; einen hohen T. annehmen
anslå en overlegen tone; in den höchsten
Tönen von einem (etwas) reden = das
Lob jemandes singen; 3. (sprogvid.)
tone, betoning, aksent, trykk: eine Silbe
hat den T.; der T. liegt auf einer Silbe;
den T. auf eine Silbe legen; Silbe mit
T. trykksterk stavelse; 4. (omgangs)tone:
freier, steifer, ungezwungener T.; den
T. angeben være toneangivende; das ist
jetzt guter (feiner) T., gehört jetzt zum
feinen T.; 5. (maling) (farve)tone, nyanse;
6. sj. = Tonus.

Tonabstand m mus. intervall,
-ab-weichung f mus. avvikelse fra tonen; uren
tonalitet (tone).

ton ähnlich a leraktig, -lignende.

Tonalität f mus. tonalitet (se KH).

tonangebend a toneangivende.
Ton-angeber(in) m, (f) (en) toneangivende.

Tonarbeiter m lerarbeider, pottemaker.

ton arm a fattig på toner.

I Tonart f lerart. tonartig a leraktig.

II Tonart f mus. toneart.

Tonbad n (fot.) tonbad.

Tonbank f lerlag, -leie.

Tonbeschaffenheit f mus. tonalitet.

-bezeichnung f aksentuering, -bild n 1.
mus. tonebillede, -maleri; symfoni; 2.
(sprogvid.) lydbillede.

Tonbildnerei / potte-, krukkemakeri;
keramikk.

Tonbildung f tone-, klang-, lyddannelse.

I Tonboden m lerbunn, -grunn.

II Tonboden m klangbunn.

Tonbrei m lergraut, -velling, -masse.

Tondämpfermmus. tonedemper, sordin.
-darstellung f fonetisk transskripsjon.
-dichter m tonedikter, kompositør,
komponist. -dichtung f tonediktning,
komposisjon.

Toneisenstein m min. lerjernsten,
-jernmalm.

Tonempfindung f tone-, klang-,
lyd-fornemmelse.

I tonen vt og vi 1. (fot.) tone; 2. mus.
sette i musikk, sette musikk til.

II tonen vt (be)stryke med ler(e).

tönen I vi tone, klinge, lyde; gjenlyde:

der Gesang tönt; hell tönend; tönende
(klingende) Phrasen; F ich habe so
etwas tönen hören jeg har hørt et ymt
om det; II vf 1. hst. la klinge el. lyde;
einem etwas ins Ohr t. skrike en noe i

2193

2264

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1150.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free