- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2649-2650

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - vernehmlich ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

vernehmlich—Vernunftmensch

vernehmlich a hørbar, tydelig, klar;
forståelig, begripelig.

Vernehmlichkeit / hørbarhet, tydelighet;
forståelighet.

Vernehmung f; -en forhør, avhøring:
V. der Zeugen.

vernehmungsfähig, -unfähig a i stand,
ute av stand til å underkastes forhør (til
å bli avhørt).

Vernehmungsprotokoll n
forhørsproto-koll.

verneigen vr sich v. bøie sig; bukke;
neie: sich vor dem Altar v.; sich vor
einem el. gegen einen v.

Verneigen n, -s, Verneigung f; -en
bøi(n)ing; bukk; neiing.

verneinbar a mulig å benekte, som lar
sig benekte.

verneinen vt 1. svare nei på, besvare
benektende; nekte, benekte; eine Frage v.;
etwas, eine Behauptung v.; das will
ich nicht v.; ein verneinender (nektende,
negativ) Satz; 2. sj. avslå. Verneinen n,
se Verneinung 1.

Verneinung /; -en 1. benektelse; 2.
gram, nektelse, negasjon.

Verneinungsfall m: im V. i nektende
fall, i tilfelle av nektende svar. -partikel
f nektende (negativ) partikkel, -satz m
nektende (negativ) setning, -wort m gram.
nektende ord, negasjon.

vernichtbar a som kan tilintetgjøres
(ødelegges).

vernichten vt tilintetgjøre, ødelegge,
utrydde, knuse, omstøte (opheve),
omstyrte: einen Gegenstand, eine Urkunde,
Vorräte v.; jemandes Glück, Leben v.;
meine Pläne, meine Hoffnungen wurden
vernichtet; einen Kontrakt v.; seinen
Kredit, seine Macht v.; ein vernichtendes
Artilleriefeuer; eine vernichtende
Niederlage; ein vernichtendes Urteil; eine
vernichtende Kritik üben; vernichtende
Blicke. Vernichten n, -s, se Vernichtung.

Vernichter m, -s; -, -in /; -nen
tilintetgjører, ødelegger.

vernichtigen vt (sydt.) 1. = vernichten;
2. erklære ugyldig, opheve, annullere;
tilbakekalle.

Vernichtung /; -en tilintetgjørelse,
ødeleggelse (-legging), utryddelse, omstyrtelse
osv.

Vernichtungsfeuer n mil. ødeleggende
ild. -kämpf m kamp på liv og død. -krieg
m utryddelseskrig, -werk n
ødeleggelses-verk.

vernickeln vt tekn. fornikle.
Vernickeln n, -s, Vernick(e)lung f; -en

formkling.

vernieten vt tekn. klinke, nitte; klinke
(nitte) til (pd, sammen).
Vernieter m, -s; - tekn. klinker, nitter.

Vernietung f; -en klinking, nitting;
sammenklinking, -nitting.

vernotwendigen 1. vt gjøre nødvendig,
nødvendiggjøre; 2. vr sich v. bli el. være
nødvendig.

vernüchtern I vt gjøre flau el. smakløs;
II vr sich v. 1. ta næring (føde) til sig;
2. bli flau el. smakløs.

Vernunft f fornuft; (også) forstand;
es ist der V. gemäs, zuwider; mit V.
begabt; V. annehmen; zur V. kommen;
einen zur V. bringen, einem V. predigen;
der V. nachgeben; auf V. gegründet;
bei V. sein være ved sine fulle fem.

vernunftbegabt a begavet med fornuft,
fornuftig. Vernunftbegriff m
fornuft-begrep. -beweis m fornuftbevis. -ehe /
= -heirat.

Vernünftelei /; -en spissfindighet,
sofisteri, so f isme.

vernünfteln vi resonnere spissfindig el.
sofistisk, bruke hdrkløverier.

Vernünfteln n, -s spissfindig
resonnement (også = Vernünftelei).

Vernunftgebot n fornuftbud.
vernunft-gemäss a fornuftmessig.
Vernunftgemäss-heit f fornuftmessighet. -glaube(n) m
fornufttro, rasjonalisme, vernunftgläubig
a fornufttroende, rasjonalistisk.
Vernunft-gläubige^) m, f (a-bøin.) rasjonalist.
-grund m fornuftgrunn. -heirat /
for-nuftekteskap.

vernünftig a og adv fornuftig;
forstandig, klok; (om barn) snild; ein
vernünftiges Wesen; ein vernünftiger Mensch,
vernünftige Leute; ein vernünftiges
Wort reden; ein vernünftiger Vorschlag;
eine vernünftige Frage, Antwort,
Ansicht; v. handeln, urteilen; sich v.
betragen; er ist sonst ganz v.; sei doch v.!;
wirst du nicht bald v.?; kein
Vernünftiger (ikke noe fornuftig menneske)
tut so etwas,
vernünftigerweise adv fornuftigvis.
Vernünftigkeit f fornuftighet;
forstan-dighet, klokskap.

Vernunftlehre f fornuftlære, (også)
logikk, dialektikk.

Vernünftler m, -s; - spissfindig
menneske, hår kløver, sofist.

vernunftlos a fornuftløs, uten fornuft,
ufornuftig. Vernunftlosigkeit f
fornuft-løshet, ufornuft(ighet), mangel på fornuft.

vernunftmässig a — vernunftgemäss.
Vernunftmässigkeit / =
Vernunftge-mässheit.

Vernunftmensch m fornuft-,
forstandsmenneske. -partie / = -heirat. -recht n
(filos.) naturrett, -religion f
fornuftreli-gion, naturlig religion, -schluss m
for-nuftslutning, logisk slutning, syllogisme.
-Sittenlehre f moralfilosofi, etikk, -wahr-

2649

2650

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free