- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2669-2670

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - verschieblich ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

verschieblich—Verschimmeln

verschieblich a som kan opsettes,
opsettelig{ utsettelig.

Verschiebung /; -en 1. forskyvning,
forflytning, forrykkelse; med. dislokasjon;
2. sprogvid. = Lautverschiebung; 3.
jernb. veksling, skifting, rangering; 4.
opsettelse, utsettelse; 5. mus. piano pedal;
6. ulovlig salg, salg i smug (underhånden).

verschieden a 1. forskjellig, ulik,
avvikende: über etwas verschiedener
Meinung (Ansicht) sein; der Geschmack ist
eben v.; verschiedene Interessen haben;
an Grösse, in der Farbe, durch die
Gestalt v. sein; himmelweit v.; (ganz) v.
von; je nach den verschiedenen (ulike)
Verhältnissen; von verschiedenster Grösse
av alle (mulige) størrelser; v. (ulike) lang;
v. machen gjøre forskjellig, gjøre
änderndes, forandre; v. sein være forskjellig,
avvike; 2. især i pl forskjellige, adskillige,
flere: ich habe verschiedene Gründe
dafür; verschiedene (einige) sagen ...;
zu verschiedenen Malen adskillige (flere)
ganger, i adskillige tilfelle; hand.
verschiedene Artikel diverse; 3. verschiedenes,
Verschiedenes forskjellig, adskillig, mangt
og meget, likt og ulikt, diverse:
verschiedenes (manches) war mir unklar;
etwas Verschiedenes; Ähnliches und
Verschiedenes likt og ulikt;
„Verschiedenes" (in der Zeitung) likt og ulikt,
diverse; da hört (sich) doch verschiedenes
(Verschiedenes) auf! det er da for galt!
nå går det for vidt!

verschiedenartig a forskjelligartet,
ulikeartet, heterogen; av ulike slag(s); vekslende,
skiftende.

Verschiedenartigkeit f ulikeartet
beskaffenhet, ulikhet, heterogenitet; skiftning.

verschiedenerlei a (ubøiel.) forskjellig,
(av) forskjellig(é) slags, adskillige.
Verschiedenerlei n (ubøiel.) diverse.
verschiedenfarbig a forskjellig-,
ulike-farvet, mangef arvet, f arveskiftende, broket.
Verschiedenfarbigkeit f mangfoldighet av
farver, farveskiftning, brokethet.
verschie-denförmig, -geformt a forskjelligformet,
av ulike form, -geschlechtig a av
forskjellig (ulike) kjønn (også gram.); bot.
heterogam. -gestaltet a ulike (forskjellig)
dannet (bygd), -gestaltig a av forskjellig
(ulik) form (skikkelse), mangeformig,
polymorf, heteromorf.
Verschiedengestal-tigkeit f polymorfi, heteromorfi.
-griff-lichkeit f bot. heterostyli.

Verschiedenheit /; -en forskjellighet,
ulikhet. forskjell: V. der Auffassung forskjell
i opfatning; V. der Betonung forskjell i
betoning; V. der Ansichten, der
Meinungen meningsforskjell.

verschiedenrassig a av ulike rase, av
forskjellige raser.

verschiedentlich I a sj. ulike,
forskjellig; es wird Verschiedentliches
gemunkelt det blir mumlet (det ymtes) om
både det ene og det andre; II adv 1.
forskjellig, på forskjellige (ulike) måter,
på flere måter; i flere henseender; 2.
adskillige (flere) ganger, mer enn én
gang, ved flere anledninger.

verschiedlich sj. — verschiedentlich,
verschienen vt tekn. = schienen.
Verschiess m, -es tekn. (farves)
blek-ning; avskygning, nyanse; sjattering.

verschiessen st I vt l. skyte av, avskyte:
Pfeile v.; 2. skyte bort (vekk): seine
Munition v.; sein Pulver unnütz v.;
fig. er hat sein Pulver verschossen
han har brukt op sitt krutt (sine ressurser,
sin kraft), han er ferdig; 3. (maling)
avskygge, gradere, nyansere, sjattere;
4. typ. skyte ut, ombrekke feil (falsch
ausschiessen): die Kolumnen v.; II
vi (sein) 1. skyte avsted; ile hen (om tid);
2. (om farve, tøi) blekne, falme; (om
farve også) smitte (farve) av; der Stoff
ist verschossen (verblasst); III vr sich v.
1. skyte bort sin ammunisjon, skyte sig
lens: nachdem sich die Abteilung
verschossen hatte, musstesie sich ergeben;
fig. sich verschossen haben ha uttømt
sine ressurser (sin kraft); 2. skyte bom,
bomme; fig. skyte forbi, ta feil; 3. sich
in einen v. bli skutt (inntatt, forlibt) i en;
4. (jaktu. om hund) forville sig, miste
sporet; IV pp verschossen a 1. avblekt,
falmet; 2. skutt, inntatt, forlibt: er war
in sie verschossen.

Verschiessen n, -s 1. avskytning; 2.
bortskytning: keine Munition mehr zum
V. haben; 3. (maling) avskygning,
nyansering, sjattering; 4. avblekning,
falming.

Verschiessung /; -en sjøu. forskyvning.
verschiffbar a som kan utskibes el.
eksporteres.

verschiffen vf 1. avskibe, utskibe;
utføre, eksportere; 2. innlaste. Verschiffen
n, se Verschiffung.
Verschiffer m, -s; - avskiber, befrakter.
Verschiffung f; -en av-, utskibning,
skibning; utførsel, eksport.

Verschiffungsagent m
befraktnings-agent (shippingagent). -hafen m av-,
utskibningshavn. -platz m av-,
utskib-ningsplass, -sted. -spesen pl
befraktnings-utgifter, -omkostninger.

verschilfen 1. vf stoppe (tette) med rør
(siv); 2. vi (sein) bli tilgrodd med siv.

verschimmeln vi (sein) bli skimlet,
skimle, mugne, mygle (ogsd fig.): Brot
verschimmelt; F hier muss ich v.

Verschimmeln n, -s, Verschimm(e)lung
/; -en skimling, mugning, mygling.

2669

2670

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1353.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free