- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2693-2694

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - V - Versimpeln ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Versimpeln—Versöhnungsbund

Versimpeln n, -s, Versimp(e)lung /; -en

sløving, fordummelse.

I versimsen vt tekn. (ark.) forsyne med
gesims, liste.

II versimsen vt F (berlinsk) pryle op
(verhauen).

versingen st I vt tilbringe (fordrive)
med sang, synge bort: seine Zeit v.; seinen
Kummer v.; II vi I. holde op å synge;
2. synge galt (falskt); 3. tape i
sangkonkurranse; III vr sich v. = II, 2.

versinken st, vi (sein) 1. synke ned,
synke (gd) til bunns, begraves (også fig.):
in einen Abgrund v.; im (in den) Sumpf,
Schlamm v.; im Fluss, im Meere v.;
bis zu den Knien in den Schnee v.;
im Laster v.; er ist in seine Arbeit ganz
versunken (neddukket, begravd); in Not
v.; 2. synke hen, (heri)synke: in Andacht,
in Gebet, in Glück, in Trauer, in
Träumerei v.; in tiefe Gedanken versunken;
in sich versunken fordypet i sig selv
(i egne tanker), tankefull, selvoptatt; in
tiefen Schlaf v.; in Kummer v.

Versinken n, -s nedsynking; fig.
hen-synking.
Versinkgrube f — Senkgrube.
Versinkung f, se Versinken,
versinnbilden, -bildlichen vt fremstille
sinnbilledlig, symbolisere.

Versinnbildlichung f; -en sinnbilledlig
fremstilling, symbolisering.

versinnen st, vr sich v. sj. 1. sich (in
Gedanken) v. synke (falle) i dype tanker;

2. sich einer (gen) Sache zu einem v.
vente sig noe av en (versehen II, 4);

3. = besinnen.

versinnlichen I vt 1. fremstille i sanselig
(anskuelig) form, anskueliggjøre,
legemliggjøre, konkretisere; 2. gjøre sanselig
(sensuell); II vi (sein) og vr sich v. bli
sanselig (sensuell).

Versinnlichen n, -s Versinnlichung /;
-en fremstilling i sanselig (anskuelig)
form, anskueliggjørelse, legemliggjørelse,
konkretisering.

versintern vt min. la sammensintre
(størkne), inkrustere, forkalke.

Version [v] f; -en versjon; avfatning;
tydning, tolkning, oversettelse; das ist
eine neue (andere) V. dieses Gerüchts;
die verschiedenen Versionen einer Sage,
der Überlieferung,
versittigen vt civilisere, kultivere.
Versittigung /; -en civilisasjon, kultur.
versittlichen vt forbedre (heve, høiné)
sedeligheten el. moralen hos (noen);
civilisere.

Versittlichung f; -en moralsk
forbedring, sedelig utvikling.

versitzen st I vf 1. tilbringe med å sitte,
sitte stille: den ganzen Tag v.; 2. gid.

oversitte; forsømme (å betale): den Termin
v.; die Zinsen v.; 3. tape ved stillesitting
(stillesittende liv): den Schlaf v.; 4.
ødelegge (slite ut) ved sitting, sitte i
stykker: das Sofa v.; II vi (sein) 1. =
sich versitzen; 2. agr. die Gerste versitzt
el. bleibt versitzen bygget kommer ikke
op, vil ikke gro; III vr sich v. sitte for
meget stille, føre et altfor stillesittende liv;
bli stiv (urørlig, uvirksom) av å sitte
for meget stille.

Versitzgrube f latrinegrop, -grav.

versklaven [v] i. vf gjøre til slave,
trelle-binde: ein Volk v.; die Trunksucht
ver-klavt den Menschen; 2. vi (sein) bli til
slave, bli trellebundet: er ist in der Ehe
versklavt.

Versklaven n, -s, Versklavung f; -en
trellebinding, trelldom.

Verskunst f verskunst, -künstler m
verskunstner, versifikator, verskünstlerisch
a versifikatorisk. Verslehre f verslære,
metrikk.

Verslein n, -s; - dimin til Vers.

Versler m, -s; - = Versdrechsler.

Verslücke f hiatus, -machen n
vers-skrivning. -macher m versskriver,
verse-maker. -macherei f versemakeri. -mass
n versemål, -messung / skandering.

Verso fv] n, -s; -s (især typ.) bakside,
venstreside (av et blad).

versoffen a (pp, se versaufen)
fordrukken, drikkfeldig.

Versoffenheit / fordrukkenhet,
drikkfeldighet.

versohlen vf 1. halvsåle; 2. fig. F einen
v., einem die Haut (das Fell) v.
gjennem-pryle en, smøre en op.

versöhnbar a 1. forsonlig, som kan
forsones; 2. også = sühnbar.

versöhnen I vf 1. forsone (sml.
aussöhnen): der schöne Garten versöhnt
mich mit dem hässlichen Haus; er hat
das versöhnende Wort ausgesprochen;
rel. den Himmel v.; 2. sone, utsone,
gjøre bot for: eine Missetat, seine Sünden
v.; seinen Zorn v. formilde hans vrede;
II vr sich v. forsone sig: sich mit einem
Gegner v. Versöhnen n, se Versöhnung.

Versöhner m, -s; -, -in /; -nen forsoner,
forsonerske.

versöhnlich a forsonlig: ein
versöhnlicher Mensch; versöhnliche Worte; v.
sprechen; v. gestimmt sein.

Versöhnlichkeit f forsonlighet.

Versöhnung /; -en 1. forsoning, forlik:
eine V. anbahnen, herbeiführen,
ablehnen, zurückweisen; 2. = Sühne.

Versöhnungsbund m bibl. nädepakt.
-fest n 1. forsoningsfest; 2. rel. das V.
forsoningsfesten, den store faste (hos
jødene), -gäbe f forsoningsgave. -kuss

2693

2694

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1365.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free