- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2863-2864

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Wachstumsbewegung ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Wachstunisbewegung—wacker

avl, grøde (Gewächs): dieser Wein ist
mein eigenes W.

Wachstumsbewegung / vekstbevegelse.
-energie / (især bot.) vekstenergi; -kraft,
voksekraft. -grenze f vekstgrense. -kegel
m bot. vegetasfonskjegle. -krümmung /
bot. nutasjon. -organe pl vekstorganer.
-periode / vekstperiode, veksttid, -ring m
årring (hos trær), -vermögen n vekstevne,
vokseevne. -zeit / = -periode.

Wachsüberzug m overstrøk med voks,
voksbelegg.

Wachsvermögen n vokseevne, -kraft,
vekstkraft.

Wachszelle / vokscelle (i vokskake).
-zieher m vokslysstøper; vokslyshandler.
-zieherei / 1. vokslysstøpning; 2.
vokslys-støperi. -zünsler m = -motte.

I Wacht /; -en - Wache 1 og 2; W.
halten; auf der W. sein; die W. am
Rhein.

II Wacht /; -en tekn. (pd vogn) humul
(hummel).

Wachtaufzug m mil. vaktparade
(marsjen). -bett n feltseng, -boot n sjøu.
vakt-bdt. -brett n sjøu. loggbrett. -dienst m
vakttjeneste; bevoktningstjeneste.

Wächte /; -n sneskavl; snedrive.

Wachtel f; -n zool. 1. vaktel (coturnix);

2. = Wachtelhund; 3. flyveknurr (fisk);
4. F ørefik, lusing.

Wachtelente / = Kriekente, -falk(e)
m = Würgfalk(e). -fang m vaktelfangst.
-garn n vaktelgarn, -nett. -hund m
vaktelhund (korthdret fuglehund), pointer.
-jagd f vakteljakt. -könig m zool.
vaktelkonge, dkerrikse, dkerhøne.

wachtein vt F = ohrfeigen.

Wachtelnetz n = -garn. -pfeife /
vaktelpipe, -fløite, -ruf, -schlag m
vaktelslag. -streichen n, -strich m
vakteltrekk. -weizen m bot. marimjelle
(melampyrum arvense, Kuhweizen), -zeit
f vakteltid, -sesong, -zug m 1.
vakteltrekk; 2. vaktelflokk.

Wächter m, -s; - 1. vekter; 2. vokter
(sykevokter, dørvokter osv.), vaktmann:
einen zum W. bestellen; der W. macht
die Runde durch die Fabrik; 2. sjøu.
utkik, utkiksmann (W. im Mastkorbe);

3. .== Würger 2; 4. berg.
(hastighets)regu-lator; 5. typ. kustos, kustode.

Wächtergeld n vekterlønn; vaktlønn,
-penger, -häuschen n vakthus, -stue;
(jernb.) vakthytte, (bane)vokterhus. -horn
n vekter horn.

Wächterin /; -nen vokterske.

Wächterkontrolluhr f (vakt)kontrollur.
-lied n vektersang. -lohn m = -geld.
-ruf m vekterrop. -uhr / kontrollur.

Wachtfeuer n vaktild. wachtfrei a
vaktfri, fri for vakt. Wachtglas n sjøu.

timeglass, wachthabend a vakthavende.
Wachthabende(r) m (a-bøin.) mil.
vakthavende befalingsmann, -haus,
-häuschen n vakthus, -stue, -hytte,
-kommandant m vaktkommandant.
-kommando n vaktkommando,
bevoktnings-tropp; vaktparade. -lokal n vaktlokale.
-mannschaft f vaktmannskap,
bevokt-ningsmannskap; sjøu. vakt, kvarter.
-meister m 1. mil. stykkjunker;
fanejunker; 2. (før) vaktmester; opsynsmann;
3. = Polizeiwachtmeister og
Schutzmann. -offizier m vakthavende officer.
-parade / vaktparade. -posten m vaktpost.
-rolle / sjøu. vaktrulle. -runde f mil.
vaktrunde, -schiff n vaktskib. -schuss m
vaktskudd. -stube f vaktstue, -rum.
-tafel f sjøu. loggbrett. -türm m vakttdrn.
-uhr f sjøu. vaktglass, timeglass, -zeit f
(sjøu. og mil.) vakttid, vakt. -zeit n
vakt-telt.

Wachzeit f — Wachtzeit.

Wacke /; -n (dimin. Wäckchen, -lein)
geol. v akke.

wackelhaft, wack(e)lig a vaklende
(ruggende, lealaus), gebrekkelig, ustø,
usikker, falleferdig: ein wackeliger Stuhl,
Tisch; wacklige (løstsittende) Zähne; ein
wackeliger Wagen en skranglevogn; er
stand etwas w. auf den Beinen; die
Firma steht schon lange w., steht auf
wackligen Füssen; es steht w. mit ihm
det stdr skralt (ddrlig) til med ham.

Wack(e)ligkeit f vaklende tilstand,
ustøhet, falleferdighet.

Wackelkinn n (dirrende) hengehake.
-köpf m 1. rystende (ristende, vaklende)
hode; 2. en som rokker med hodet, ikke
kan holde hodet stille, skrøpelig gamling.
wackelköpfig a med rystende (vaklende)
hode, skrøpelig, skral.

wackeln I vi 1. (haben) vakle, rugge,
være ustø, sitte løst: der Tisch, der Stuhl
wackelt; ein Zahn wackelt; in seinem
Kopfe wackelt eine Schraube han har
en skrue løs; seine Gesundheit wackelt,
es wackelt mit seiner Gesundheit hans
helbred er vaklende; fig. bei dem soll’s
auch w. (holde pd å ramle, om
forretningsmann); ein wackelnder Alter; 2.
(sein) vakle, gå vaklende, rave, tumle:
er ist die Strasse hinaufgewackelt; da
kamen zwei Betrunkene gewackelt;
3. (haben) vagge, vugge, rokke, vrikke:
mit dem Kopfe w.; mit dem Hintern w.
(vrikke); 4. rykke, flytte, puffe: mit dem
Stuhle w.; II vt pryle. Wackeln n vakling
osv.

Wacken m, -s; -, Wackenstein m geol.
= Wacke.

wacker a 1. tapper, prektig, dyktig,
kjekk* bra, hederlig: wackere Kämpfer;

2863

2864

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1450.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free