- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
2993-2994

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - werktätig ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

werktätig—Wertangabe

dagsliv. -mensch m hverdagsmenneske.
-pflicht / hverdagsplikt. -rock m 1.
hver-dagsfrakk, -trøie; 2. hverdagskjole.

werktätig a 1. virksom, arbeidende: die
werktätige Bevölkerung; 2. som viser sig
i gjerning, praktisk (mots. theoretisch):
werktätige Nächstenliebe.

Werktätigkeit f virksomhet; praktisk
utførelse (gjennemførelse).

Werktisch m arbeidsbord,
verksteds-bord. -Unterricht m (skole, omtr.)
sløid-undervisning. -verständige(r) m, f
sakkyndig ekspert, -vertrag m arbeidsavtale.
-Zeichnung f verksteds-, arbeidstegning.

Werkzeug n, -(e)s; -e 1. verktøi,
redskap. instrument (ofte fig.): einen zu
seinem W. machen; einen als W.
gebrauchen; er war ihr willenloses W.;
2. (anat. og fig.) organ.

Werkzeugausrüstung f tekn.
verktøi-utstyr (især til bil), -brettnverktøi(s)hylle.
-fabrik f verktøi(s)fabrikk. -futteral n
verktøi(s)-, instrumentetui. -kasten m
verktøykasse, -kiste, -maschine f
verktøi(s)-maskin. -schrank m verktøi(s)skap.
-stahl m verktøi(s)stål. -tasche f
verk-tøi(s)veske, -pose, instrumentveske.

Werkzink n (metall., min.) råsink.
-zoll m (mål) alm. tomme.

Wermut m, -(e)s 1. bot. vermut, malurt
(artemisia absinthium); også fig. W. in
den Becher der Freude schütten; 2. =
Wermutwein.

wermutartig a malurtaktig, -lignende.

Wermutbecher m malurt(s)beger.
-bitter m = -branntwein. wermutbitter a
bitter som malurt. Wermutbranntwein m
absint. -kraut n = Wermut 1. -öl n
malurtolje. -säure / malurtsyre. -schnaps
m — -branntwein. -trank m
malurt(s)-drikk. -tropfen pl malurt(s)drdper. -wein
m vin med vermut, vermut (vermouth).

Wem f, -en, Werner m, -s; - pat. sti
på øiet (Gerstenkorn).

Werpanker m sjøu. varpanker, -block
m sjøu. varpeblokk, kasteblokk.

werpen sjøu. 1. vi varpe, føre ut
varpankeret (den Wurfanker ausjagen); 2. vt
= warpen.

Werpen n, -s sjøu. varping, forhaling.

Werper m, -s; - sjøu. varper, forhaler.

Werptrosse f sjøu. varpetrosse,
for-lialingstrosse.

Werre /; -n dial. zool. muldvarpsiriss,
jordkreps (gryllotalpa vulgaris).

Werrig m, -(e)s = Werg.

Werst /; -en verst (russisk mil, 1067
m).

Wert [-e-] rn, -(e)s; -e = Werder.

wert [-e-] a\.(m. akk) verd: das Pferd
ist 1000 Mark w.; viel, wenig, nichts w.
sein; das ist Geld w.; das ist keinen

Heller (keinen Deut, keinen Pfifferling,
keinen Schuss Pulver, keine Bohne,
nicht eine taube Nuss) w. det er ikke
verd en rød øre, en døit osv.; er ist
mindestens 100 000 Mark w.; einer ist so
viel w. als der andere den ene er like så
god som den andre (er ikke bedre enn den
andre); mehr bin ich dir nicht w.?; das
ist mehr w. als alles andre; 2. (m. gen)
verd(ig): der Anerkennung, der
Erwähnung, des Lobes w. sein; das ist
nicht der Mühe w.; das ist nicht der
Rede w. det er ikke verd (noe) å tale om;
der Arbeiter ist seines Lohnes w.; er ist
es (dessen) nicht w. han er det ikke verd,
han fortjener det ikke; 3. (med bisetn. el.
inf) verd(ig): er ist nicht w., dass man
von ihm spricht, das man ihn beachtet;
das Buch ist w., dass man es liest; w.
sein, mit Gold aufgewogen zu werden
være verd sin vekt i gull; 4. kjær, dyrebar:
er ist mir (lieb und) w.; ein wertes
Andenken; mein werter Freund; einen w.
halten sette pris på en; 5. aktet, æret:
werter Herr!; werte Genossen (tiltale)!;
wie ist Ihr werter Name? tør jeg spørre
om Deres navn?; hand. Ihr Wertes
el. Ihr wertes Schreiben.

Wert m, -(e)s; -e 1. verdi; verd, pris:
der W. eines Gegenstandes, eines
Menschen; einen hohen, geringen, grossen
W. haben, von einem hohen usw. W.
sein; Waren im Werte von 1000 Mark;
die Güter fallen, sinken, steigen im W.;
etwas unter (seinem) W. verkaufen
selge noe til underpris (under sin verdi);
an W. gewinnen, verlieren; geistige,
sittliche, religiöse, zeitliche, ewige Werte;
in dem Weltkrieg sind grosse Werte
vernichtet worden; Muster ohne W. (verd);
2. verdi, betydning, vekt: eine Entdeckung
von hohem wissenschaftlichen W.; das
hat nur wenig W.; einer (dat) Sache
grossen (geringen) W. (betydning)
beilegen; grossen (geringen) W. auf etwas
legen legge stor (liten) vekt på noe; 3.
hand. valuta: W. erhalten (bekommen);
französische, italienische Werte; W. für
heute dagens valuta.

wertachten vt høiakte, respektere; sette
pris på. Wertachtung f; -en 1. høiaktelse;
2. = Wertschätzung 1.

Wertangabe f verdiangivelse, -arbeit /
kvalitetsarbeide, wertbeständig a av (i,
med) fast valuta, valutastabil;
wertbeständige Anleihe lån i fast valuta.
Wertbeständigkeit f fast valuta,
valuta-stabilitet. -bestimmer m verdibestemmer,
vurderer, takserer, -bestimmung f
verdi-bestemmelse, vurdering, taksering,
-betrag m verdibeløp; valutabeløp;
assu-ransebeløp. -brief m verdibrev; rekom-

2993

2994

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1515.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free