- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
3055-3056

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - Wirtsjunge ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Wlrtsjunge—wissen

vertshus-, restaurantliv, kneipeliv. -licht n
= -hocker. -schild n vertshusskiltMaitlf,
-tisch m vertshusbord, -disk; table d’höte.

Wirtsjunge m vertshusgutt. -leute pl
vertsfolk, vertskap, -stube f privat (el.
enkelt) værelse (rum, stue) i vertshus.
-tafel /, -tisch m vertens bord, table
d’höte. -voik n = -leute.

Wirttier n zool. vertdyr.

Wisch m, -es; -e 1. visk,dott, pussefille,
støveklut; 2. (foraktelig) papirlapp,
fille-brev, makulatur; skrap; 3. (slags) kortspill.

wischen I vf 1. viske, viske av (avviske),
tørke av: die Tränen aus den Augen w.,
sich (dat) die Augen w.; den Schweiss
von der Stirn w.; sich (dat) den Mund
(die Nase) w. tørke sig om munnen
(nesen); fig. F er mag sich nur den Mund
w. det kan han slikke sig om munnen
efter; Staub w., den Staub von etwas w.;
mit einem Schwamm w.; er wischte sich
mit der Hand über die Stirn; 2. (tegning)
stupere, estompere (mit dem Wischer
behandeln); II vi (sein) smette, smutte,
smyge: sie wischte in das Haus; die
Eidechse wischte durch das Gras.

Wischer m, -s; - 1. en som tørker (av);
2. (tegning) (tegne)stup, stump, estompe:
mit dem W. behandeln = wischen I,
2; 3. mil. (til skytevåben) visker,
kanon-visker; 4. fig. irettesettelse, dragelse, skrape.

Wischerstange f mil. viskerstang, -stokk.
-Überzug m mil. visker hy Ister, -overtrekk.

Wischgold n tekn. bladgull.

Wischiwaschi n, -s = Wischwasch.

Wischkolben m mil. viske(r)kolbe,
visker, -lappen m tørkefille, støveklut.

Wischnuanbeter m Vishnu-tilbeder,
tilbeder av Vishnu (en indisk gud, se KH).

Wischnuismus m vishnuisme (lære om
et opholdende og lykkebringende
verdens-prinsipp).

Wischpapier m papir d tørke med.
-stock m mil. pussestokk, viskestokk,
visker, -strich m mil. pussesnor. -tuch
n tørkeduk, -klut, støveklut, tørkehåndklæ,
kjøkkenhåndklæ.

Wischwasch m, -es snikksnakk, sludder,
tøis, vås.

Wisent [’vi-] m, -(e)s; -e zool. visent,
bisonokse.

Wismut [’vismüt] n (m), -(e)s kjem.
(metall.) vismut.

wismutartig a vismutaktig, -lignende.

Wismutbleierz n min. vismutblymalm.
-blüte f = -ocker. -bronze f metall,
vismutbronse. -butter f, -chlorid n kjem.
vismutklorid.

I wismuten a av vismut, vismut-.

II wismuten vf tekn. lodde med vismut.

Wismuterz n min. vismutmalm. -glanz

m min. vismutglans. wismuthaltig a

vismutholdig. Wismutnitrat n
vismut-nitrat. -ocker m vismutoker. -oxyd n
vismutoksyd. -salz n vismutsalt.

I Wispel m, -s; -1. (før mål) 20 skjepper
(13 hl); 2. (nu kornvekt, børsuttrykk)
1000 kg.

II Wispel f; -n bot. = Mispel,
wispeln vi 1. hviske, tiske, (om vind)

sakte suse: einem etwas ins Ohr w.;
2. (børs) spekulere i korn.

Wispeln n, - sl. hvisking, tisking,
susning; 2. (børs) kornspekulasjon(er).
Wisperhauch m sakte sus(ning).
wispern vi = wispeln.
Wisperwind m kjølig vind.
Wispler m, -s; - (en som) hvisker,
tisker, hviskende.
wissbar a mulig å vite.
Wissbedürfnis n behov for viden,
vite-trang. -begier(de) f vitebegjærlighet,
vitelyst. wissbegierig a vitebegjærlig,
vitelysten. Wissdünkel m lærdomshovmod,
videnskapelig hovmod, åndshovmod.

wissen (ich, er weiss, du weisst, sie
wissen — wusste — gewusst) 1. vite (om),
kjenne til: das weiss ich; ich weiss alles;
er will alles besser w.; das weisst du
sehr wohl; das glaube ich nicht bloss,
ich weiss es; ich habe es früher gewusst,
aber ich habe es vergessen; weisst du
es schon?; woher wissen Sie das?; das
wollte ich nur w. det var bare det jeg
vilde vite; das weiss ich bestimmt;
etwas genau, gewiss, sicher w.; das weiss
alle Welt; wie kann er das w.?; woher
soll ich das w.?; wer weiss!(?); was
weiss ich? hvad vet jeg? hvordan kan jeg
vite det?; weiss Gott! das mag Gott w.!
det skal (må) Gud (Vårherre) vite!; das
weiss der Teufel (der Kuckuck, der
Henker)!; nicht w. ikke vite, være
uvitende; man kann nicht (nie) w.; ,
ich wüsste nicht! nicht dass (el. soviel)
ich wüsste! ikke det jeg vet!; soviel ich
weiss såvidt jeg vet; wie du weisst, wie
Sie wissen: er ist krank, wie Sie w.;
das, wissen Sie, ist nicht leicht; damit
(dass) du es nur weisst så meget (bare så)
du ved det; jetzt weiss ich ihn glücklich,
geborgen; ich will es getan w. jeg vil
ha (se) det gjort; ich will ihn bestraft w.;
ich will die Sache bis morgen erledigt w.
(vite, se, ha); ich weiss etwas stehen,
liegen jeg vet hvor noe st dr, ligger;
ich werde es dich (gid. dir) w. lassen
(dich benachrichtigen); einem etwas zu
w. tun la en få vite noe; kund und zu w.
tun gjøre vitterlig; etwas zu w. bekommen
få noe å vite, få vite noe; er wusste weder
aus noch ein; weisst du was!(?) vet du
hvad!(?); weisst du was, wir wollen
radeln; man kann ihm wer weiss was

3055

3056

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1546.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free