- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
3109-3110

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - W - wurzeln ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

wurzeln—wüst

liane. -knöllchen n, -knolle f, -knollen m

bot. rotknoll, -knospe f bot. rotskudd.
-knoten m = -hals, -kraft / = -«druck,
-krone / = -hals, -läufer m = -schoss.
wurzellocker a med løst sittende rot.
Wurzellode / = -ausläufer. wurzellos a
rotløs, uten rot (røtter). Wurzellosigkeit /
rotløshet, -mann m, -männchen n =
Alraun, -mehl n rotmel. -messer n
rotkniv. -münder, -mündige pl zool.
rhizostomider. -mütze / = -haube.

wurzeln I vt 1. slå (feste) rot-, ha slått
(festet) rot, være rotfast (rotfestet); fig.
ha (sin) rot (bunn, grunn); die Bäume
wurzeln; die Eiche wurzelt tief im
Boden; unser Herz wurzelt doch nur
im Vaterlande; der Gehorsam muss im
Vertrauen w.; ein tief wurzelndes
Misstrauen; fest gewurzelt dypt rotfestet,
med dype røtter (i); alle Augen wurzelten
auf mir (var stivt festet pd mig); 2. (jaktu.)
rote, grave; 3. F (om tankearbeide) grave
sig ned, gå til bunns, slite, pugge: wir
haben feste gewurzelt; II vt få til å slå
rot, rotfeste; III vr sich w. slå rot (dype
røtter), rotfeste sig.

Wurzelnager m zool. rotgnager, -gnaver
(rhizotrogus). -pfropfen n rotpodning.
-pilz m bot. rotsopp, honningsopp,
rhizomorf (rhizomorpha fragilis). -ranke
f bot. = -schoss. -ratte / zool. (indisk)
rotrotte, -raupe f zool. rotlarve, larve som
lever på røtter, -rebe f avlegger fra
vinranke. wurzelreich a rik på (full av)
røtter. Wurzelreis n = -schoss.
-Schmarotzer m rotsnylter, -parasitt, -schoss,
-schössling m bot. rotskudd. -silbe f
(sprogvid.) rotstavelse. -spitze / bot.
rotspiss, -sprosse f = -schoss.
wurzelsprossend a — -treibend. Wurzelstand
m bot. (omtr.) rotsystem. wurzelständig a
bot. rotstående, -sittende, som utgår fra
roten. Wurzelstock m bot. rotstokk
(rhizoma). -stumpf m rotstump.
wurzeltragend a rotbærende. -treibend a som
utsender røtter. Wurzeltrieb m — -schoss.
-triiffel f bot. rottrøffel, falsk trøffel
(rhizopogon). -Vermehrung f bot.
rotfor-plantning, forplantning ved utløpere
(rotskudd). -Versteinerung f rotforstening,
rotfossil, -vokal m (sprogvid.) rotvokal.
-werk n bot. rotsystem. -wort n
(sprogvid.) rotord, -zahl f mat. rottall. -zaser f
= -faser, -zeichen n mat. rottegn.
-zweig m bot. rotgren.

würzen vt (også fig.) krydre, gjøre
duftende, sette aroma pd: die Suppe w.;
die Speise ist zu wenig (mild, scharf,
stark) gewürzt; seine Rede war mit
Humor gewürzt. Würzen n.

Würzepfanne f (ølbrygg.) vørter panne.

Würzfleisch n krydret kjøtt; (også)

ragu. -geruch m krydderlukt, krydret
duft, aroma, -geschmack m kryddersmak.

würzhaft a — würzig.

Würzhandel m krydderihandel, handel
med krydderier.

würzig a krydret, aromatisk: ein
würziger Geschmack, Duft; würzige Luft;
w. machen = würzen; das Würzige (den
pikante smak) eines Gerichts.

Würzkochen n = Würzekochen,
-kram m = Gewürzkram, -kräuter pl
kryddervekster, aromatiske urter (vekster).
-kufe f (ølbrygg.) vørterbalje, -fat. -laden
m = Gewürzladen.

Würzlein n, -s; - = Würzelchen.

wurzlig a = würz(e)lig.

Wurzling, Würzling m, -s; -e =
Wur-zelschoss.

würzlos a uten krydder, ukrydret, flau.
Würznelke f bot. kryddernellik, -pumpe
f (ølbrygg.) vørterpumpe. -räum m
(øl-brygg.)vørterrum, maltrum.würzreich a =
würzig. Würzschachtel / = -büchse.
-stoff m krydderstoff, krydder, -trog m
(ølbrygg.) vørtertrau.

Würzung f; -en krydring.

Würzweihe f innvielse av urter pd
Marias himmelfartsdag (Marimesse).
-wein m kryddervin, krydret vin.

wusch! int vips!

wusch(e)lig a (vulg.) lurvet.
Wuschelkopf m lurvehode; forvirret hode
(Wirr-kopf).

wuschen vi (sein) smette (smyge) bort,
vekk (wischen).

wuselig a dial. 1. rastløs, livlig, kvikk,
sprellende, sprettende; 2. vennlig, snild;

3. kilende, pirrende, stikkende: ein
wuseliges Wohlbehagen; ein wuseliger
Schmerz.

wuseln vi dial. 1. være livlig, sprelle,
sprette, tumle sig; 2. myldre, vrimle.

Wust [-Ü-) m, -es; -e 1. smuss, skitt,
urenslighet; skrap, skrot, rusk, kram;
2. virvar, kaos, rot; gelehrter W. lærd
skrammel, lærdomskram; in einem W.
von Papier ersticken.

wüst [-y-] a 1. øde, tom, vill, ubebodd,
udyrket: eine wüste Gegend; bibl. die
Erde war w. und leer; w. liegen; w.
legen legge øde, herje; 2. forvirret, kaotisk,
rotet: ein wüstes Durcheinander et
kaotisk virvar; wüste (uordentlig, tufset)
Haare; wüste Träume; der Saal machte
einen wüsten Eindrück; der Kopf ist
mir ganz w. vom vielen Schreiben;
wüstes Zeug forvirret snakk, tøis; 3.
stygg, ond, uskikkelig: ein wüstes Kind;

4. stygg, fæl, ufyselig, ekkel, vemmelig,
avskyelig, motbydelig: eine wüste Person;
er sieht w. aus; ein wüstes Wetter
(Unwetter); ein wüster Lärm; 5. vill,

3109

3110

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1573.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free