- Project Runeberg -  Tysk-norsk ordbok /
3183-3184

(1933-1936) [MARC] [MARC] Author: Jakob Sverdrup - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Z - Zeugamt ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Zeugamt—Zeugmacher

gid. tøi, krigsmateriell, våben,
(udrustning11. fig. (pl ogsd Zeugs) saker,
greier, skrap, juks, filleri, (sludder og)
tøis: albernes el. dummes Z. sludder,
tøis, nonsens-, verworrenes Z. forvirret
snakk, sludder og tøis; tolles Z. reden;
tolles Z. treiben drive gale streker, gjøre
galskaper (dumheter)-, wertloses Z.
verdiløst skrap; glaub nur das Z. nicht!;
das ist schönes Z.! jo det et en nydelig
historie!; was soll ich mit dem Z.
(machen, anfangen)? hvad skal jeg med
det skrapet?; 12. fig. tøi, stoff, to, evne,
anlegg (vendinger): das Z. zu etwas
haben ha stoff el. to i sig til noe, ha anlegg
for noe; sie hat das Z. zu einer
Schauspielerin; in ihm steckt das Z. zu einem
Dichter; ihm fehlte das Z. zur
Durchführung einer solchen Aufgabe; er hat
nicht das Z. dazu han er ikke mannen
for det, det ligger ikke for ham; was das Z.
hält (halten will) alt hvad remmer og tøi
holder, alt det en orker; ins Z. gehen,
sich ins Z. legen, werfen legge sig i selen;
ins Z. kommen komme i fart(en); einem
etwas am Zeuge flicken ville en til livs.

Zeugamt n mil. (omtr.)
felttøimester-kontor, våben- og ammunisjonskontor
(-lager).

zeugartig a tøiaktig.

Zeugbaum m tekn. (vevn.) tøibom.
-bleicherei f tekn. tøiblekeri. -bütte f
tekn. (papirfabr.) tøikar, massekar. -druck
m tekn. tøitrykk, -trykning, -drucker m
tekn. tøitrykker. -druckerei f tekn.
tøi-trykkeri.

Zeuge m, -n; -n 1. vidne (vitne):
falscher Z.; vereidigter Z.; Z. von etwas
sein være vidne til noe; er war Z. des
Unfalls; ein Z. der Wahrheit et
sannhets-vidne; einen zum Zeugen für etwas
nehmen (anrufen) ta en til vidne pd noe;
vor zwei Zeugen i to vidners nærvær;
etwas vor Zeugen aussagen; als Z.
auftreten, vorgeladen werden; etwas als Z.
unterschreiben; Zeugen stellen, anführen,
einen Zeugen vereidigen; Zeugen
vernehmen, verhören, abhören, ausfragen;
Gott ist mein Z.!; Himmel und Erde als
(zu) Zeugen anrufen; 2. vidne, sekundant;
3. = Blutzeuge.

zeugefähig a = zeugungsfähig.
Zeugefähigkeit f — Zeugungsfähigkeit, -fall m
gram. genitiv, -kraft / =
Zeugungsfähigkeit. zeugekräftig a — zeugungsfähig.
Zeugelinie f mat. generatrise.

I zeugen vt 1. frembringe, avle: Kinder,
z.; (også) tilvirke, produsere (erzeugen);
2. sjøu. takle, rigge. Zeugen n, se Zeugung.

II zeugen 1. vi vidne (vitne), avlegge
vidnemål, avgi vidneforklaring: für,
gegen, wider einen z.; zugunsten von

jemandem z.; das zeugt von Hochmut;
seine Arbeit zeugt von Scharfsinn; diese
Verse zeugen von dichterischer Gabe;

2. vt sj. = bezeugen.

III zeugen a av tøi, tøi-.

Zeugenabhörung f avhøring av vidner,
vidneforhør. -apparat m arrangement
med vidner, vidneapparat. -aussage,
-be-kundung / vidneutsagn, -forklaring,
vidnemål, -prov. -bestechung f bestikkelse
av vidner. -beweis m bevis grunnet på
vidneutsagn. -eid m vidneed, vidnes ed.
zeugeneidlich a: zeugeneidliche
Vernehmung optagelse av vidneforklaring
under ed, avhøring av edfestet vidne.
-gebühr f vidnepenger, -gebyr, erstatning til
vidner. -klausel f jur. vidneklausul.
zeugenlos a uten vidner, ubevidnet.
Zeugenprotokoll n vidneprotokoll.

Zeug(en)schaft f; -en vidneforhold;
(beediget) vidnesbyrd (Zeugnis).

Zeugenstand m vidnebås, -avlukke,
vidnebenk. -urkunde f — -protokoll,
-verhör n vidneforhør. -vernehmer m
vidneavhører, undersøkelsesdommer.
-Vernehmung f avhøring av vidner,
vidne-avhørelse, -forhør.

Zeuger m, -s; - = Erzeuger.

Zeugetrieb m = Zeugungstrieb.

Zeugfabrik f tekstilfabrikk, -fabrikant
m tekstilfabrikant. -farbe f tøi f arve.
-garten m mil. (før) artilleripark. -geben
n (brygg.) gjærtilsetning. -haken m
klæshenger. -handel m tøi-,
klæde-handel, handel med tekstilvarer.
-händ-ler(in) m, (f) tøi-, klæde-,
tekstilvare-handler. -haus m tøihus, arsenal,
-haus-verwalter m, -herr m mil. sj.
arsenal-forvalter.

Zeugin f; -nen kvinnelig vidne.

Zeugjagd f jakt med nett og jaktlapper.
-kammer f 1. verktøis-, redskapskammer,
-rum; 2. mil. rustkammer, arsenal,
-kapi-tän m mil. (omtr.) artilleriofficer (på
krigsskib). -karren m tekn. (papirfabr.)
papirmassekjerre. -kasten m 1.
linnet-kasse; 2. tekn. (papirfabr.)
papirmasse-kasse, blandingsbeholder for papirmasse;

3. typ. defektkasse. -kiste f typ. =
-kasten 3. -kleid n klædedrakt;
klædes-kjole. -kneifer m klæsklype. -knöpf m
tøiknapp. -kosten pl berg. omkostninger
til vedlikehold av maskiner o. /.;
driftsomkostninger. -kufe f tekn. (brygg.)
meskekar. -lade f = -kasten 1. -lappen
m tøilapp. -laus f = Kleiderlaus, -leine
f klæssnor, tørkesnor.

Zeugma n, -s; -s el. -ta gram. zeugma
(eg. „sammenspenning", forbindelse av
to subjekter med ett predikat, som bare
passer til det ene av dem).

Zeugmacher m = -weber, -manu-

3183

3184

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:41:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/deno1933/1610.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free