Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
tålte, at der taltes om mænnenes utroskab,
mens hennes egen man sat ved siden af henne,
— så svak og fin som Emilie var! Fru
Rendalen burde for hvær pris ha hindret Tomas i
at gøre slikt. Istedenfor det havde hun været
glad over, at han gjorde det! Det kom af, at
hun og andre i Tomas’s omgang altid blev
enig med ham, — enten de var det eller ej.
For naturligvis havde Tomas gåt altfor vidt;
doktoren havde også sagt det.
Hvad havde han sagt? — Han havde sagt,
at det var »de forbannede nærver«; —■ »den
kurt’ske umådelighed på en annen fagon.« Hun
begynte på nyt at gråte.
Og som om Tomas på flækken vilde vise
henne, at doktoren og hun havde ret, blev han
fykende sint. Det var da også forfærdeligt at
være kommet hjem i slike elendige forhold;
at skulle arbejde blant løse og fejge
mænne-sker, som skræmtes hvær til sin kant, straks
en reform møtte motstand.
»Det var ikke reformen selv; men
måten —!«
: Måten? En reform kunde ikke stjæles in;
den måtte komme og syne sig, som den var.
Igår aftes, da han var træt, kænte også han
denne isbærgs-kulde; det gøs i ham. Men nu
blev dette dog for galt. Vek alle, så vilde
dog han stå. Rigtignok havde han tænkt, at
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>