- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
229

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

229
1242. Islandske Vegivenheber. Thord Kakale vender tilbage.
ligefrem gjorde Fordring paa den hele Arv efter Snorre, og at denne
Fordring as nogle blev anerkjendt, af andre blev bestreden. For
Kongen var det af yderste Vigtighed, ved Grhvervelsen af virkelige
siddelser at vinde det fsrste egentlige Fodfeste paa Sen, og vcenne Ind>
byggerne til at see Kongemagtens Attributer, Kongsgaarde og Krongod
ser, ved Siden af deres egne Gjendomme; ej alene kunde han ved at
bortforlene dem til sine Tilhamgere skaffe disse, nåar det gjaldt, en pas
sende Underholdning, men Bortforleningen selv var atter en kongelig Re
gjerings-Act, der viste Oens Indbyggere, at en Kongemagt nu havde
rejst sig imellem dem. Sandsynligviis har Gissur Thorvaldsssn viist sig
noget utilbsjelig til at anerkjende denne Kongens Fordring eller paa an
dre Maader mishaget ham, siden han itte sirar vendte tilbage til
Island, men forblev i Norge henved tre Aar, hvilket vil sige det samme
som at Kongen Me tillod ham at forlade Landet, medens han derimod
nu endelig bsnhsrte Thord Sighvatsssn Kakale, og tillod ham at vende
tilbage til sit Fcodreland, efter fem Aars Fravcrrelse, eller, hvad man
lige saa godt kan kalde det, Landflygtighed. Hvad Overeenskomst der
sluttedes mellem Kongen og Thord fsr dennes Afrejse, eller paa hvad
Betingelser han fik drage hjem, ncevnes ikke, uagtet dog synes som om
en saadan Overeenskomst maa have sundet Sted. Ved den brave Aron
Hjsrleifsssns BestrEbelser var Thord nu kommen paa en god Fod
med Kongen, og optagen i hans Hird ’). Der tales i det Fslgende,
efter at Thord endnu engang havde vcrret hos Kong Haakon, om Lsft
ter, han havde gjort denne, der sees at have varet af samme Slags,
som de. Broderen Sturta tidligere havde paataget sig, nemlig at virke
for Islands Underkastelse under den norske Krone; ligeleoes see vi, at
han underlagde fig Snorre Sturlasssns forrige Besiddelser, hvoraf man
maa flutte at han har vceret forlenet med dem. Men i Sturlungasagaen
nawnes der intet om, nåar hiint Lsfte blev givet, og det rimeligste er
derfor unegteligt, at Loftet allerede er givet eller Overeenskomsten fluttet
ved hans fsrste Overrejse i 1242.
Sandsynligviis var det fra Bergen, at Thord Kakale nu såtte ud
for efter saa mange Aars Forlsb at gjensee sin Fcedrenes, hevne sine Frcen
der, og maastee virke for Kong Haakons Interesser. I Folge med ham.
i) Dette staar Me med tydelige Ord i Arons Saga, men maa sluttes deraf, at
Thord ftrst virkelig havde anholdt om at blive Hirdmand, hvilket Kongen
dengang, som Thord selv troede, efter Arons Indstydelstr, havde negtet, og
at Kongen siden, da Aron havde indlagt Foroon for ham og anholdt om at
Kongen vilde tåge en Besiutning, der kunde vcere Thord til Hcrder, svarede,
„at han vilde fsje sig efter hans Ben, og at Thord kunde blive ved hans
Hof". Dette kan Me forklares paa anden Maade end at Thord blev Hirdmand.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free