- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
259

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

259
1244. Islandsie Begivenheder. Tumes Fald.
maa have haft til Forsynet og sin gode Sag, trods alle Uheld; thi
egentlig var Tumes Fald et af de storste Uheld, der kunde ramme ham,
da der var mange, som kun for Tumes Skyld havde stuttet sig til ham,
og nu faldt fra, hvortil ogsaa kom, at det nys omtalte Skifte ojensyn
ligt berovede ham den pekunicrre Styrke at virke med, der hidtil havde
staaet til hans Tjeneste. Han saa sig itte engang i Stand til at ved
blive med at holde Huus paa Myre, men hssvede det hele Huusvcesen, og
folte sig meget bekymret og nedtrykt. Da tilbod Ravn Oddsson ham at
indrette sig paa hans Wttegaard, Gyre, som om den var hans Gjendom,
og Thord modtog dette Tilbud med stor Taknemmelighed ’). Det er
overhoved merkeligt at see, hvor broderligt Thord og dr ypperste af hans
Staldbrsdre understottede hinanden med Gods og Gjendom, og vare be
redte til de storste gjensidige Opofrelser, saa at man ncrsten kan sige,
at de havde Mrs Kasse. Saaledes havde, som det allerede oven
for er omtalt, Baard paa Sande stillet sit Huus til Thordsßaadighed;
Thord forcrrede ham senere til Gjengjeld de saakaldte Svevn-Oer i Brei
dafjorden; da Thord flyttede fra Fagrro, bad hans Svoger Baard paa
Ballaraa ham at tåge sin Bolig hos ham, og befale ganske som om han
var hjemme 2). Ogsaa paa Myre, der rigtignok synes at have HM til
Thords og Tumes Fcedrenegods, vare Beboerne strax rede til at oplade
Thord alt sammen, og boede hos ham som hans Gjester, indtil han ved
Ravns Liberalitet kunde nedsette sig som midlertidig Herre paa Gyre.
Med saadanne Tilhamgere kunde nok Thord med Tiden haabe at naa
Maalet, om end mangt og meget nu saa morkt ud. Blandt de Skuf
felser, han maatte prove, var ogsaa den, at Brodrene Thorleif paa Garde
og Bodvar i Bo svigtede det Lofte, de forrige Aar havde gjort ham,
at ville ride med ham til Things’og hjelpe ham til at fremme hans
Sag. Ta han sendte Bud til dem, for at hore deres ncrrmere Bestem
melse, erklttrede de reent ud, at de ikke vilde folge med ham, saa bange
vare de for at binde an med Kolbein. Sturta Thordsson sagde da, at
under disse Omstamdigheder kunde det ikke nytte Thord at ride til Things,
hvor Kolbeins og Ssnderlcendingernes forenede Styrke vilde langt over
gaa alt, hvad han kunde skaffe til Veje, dog erklcerede han sig for sit
Vedkommende rede til at yde Thord al den Hjelp, han kunde. I denne
fortrykte Stilling maatte der vcere en velkommen Overrastelse for Thord
at modtage et Budstab fra Eyfjordingerne om, at dr vare rede til at tåge
Parti med ham og staa ham bi, hvis han kom til de Ggne med nogen
lunde rimelig Styrke. Kolbeins Herredomme var nemlig nu blevet saa tryk
’) Sturlunga Saga.Vll. 27.
Sturlunga Saga Vll. 11, 12.
17*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free