- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
438

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

438 Haakon Haakonsftn.
bejdet paa Island, fsrend han erfarede Kong Haakons Bortreist, i den
Hensigt at kdcrde den for Kongen selv, (hvorfor han ogsaa i Kvadet hen
vender sig til denne, som om han var personligt tilstede), digtede han
itte fwrre end lrende andre Draaper om Kong Haakon, alle temmelig lange
og meget smukke. Den ene as dem, i den gamle Versart Fornyrdalag,
er en fuldstamdig Efterligning as de gamle Arve-Draaper z der gjennem-
Mr Kongens hele Liv, ligefra det forste til det sidste. Den anden,
kaldet „Navnsmaal", i den scrrdeles velklingende, men vanstelige Digtart
„Toglag", bestriver i glimrende Farver Kong Haakons Vesterhavs-Tog,
og den tredie, i det sedvanlige Drottkvcrde-Versemaal, omhandler ogsaa
Kongens Bedrifter, saavidt man kan slutte af de forhaandenvcrrende Brud
stykker, fra forst til sidst. Af alle disse fire Draaper anforer Sturla
selv en Ma-ngde Vers hist cg her i Sagaen, ejensynligt for at efterligne
de gamle Sagastrivere, der anfsrte Skaldevers som Hjemmel for deles Ud
sggn. Om saadan virkelig Hjemmel kan der naturligviis itte her vcrre Tale,
hvor Sturla var Forfatter baade af Versene og Terten. At han digtede
sta mange forskjellige Kvad om Kong Haakon, ligesom han og stal have
digtet mange Kvad om Magnus, kom vel neppe saa meget af nogen
indre Trang til at udtale sin Beundring for en Konge, han egentlig
snarere havde hådet eller i det mindste frygtet, end elstet, som det stede
efter hsjere Opfordring, ved visse hsjtidelige Anledninger inden Hoffet.
Og egentlig gjor det derfor et nedslaaenoe Indtryk, at see en Mand, der Horte
til sit Fcrdrelands fornemste Slcrgter, og selv havde herstet der ncrsten
som en Fyrste, i sit femtiende Aar som en Lytterioder ydmygt at maatte
bejle om de Kongers Gunst, hvis Herredsmme han hidtil havde for
småast, og at blive en bestikket Hofpoet, hvis rige Digtertalent stilledes
til de hoje Vedkommendes Raadighed, uden Spsrgsmaal om indre Kald
eller Begeistring fra hans Side. Dette var vistnok mange ringe og fat
tige Islamdingers Levevej, men den hojbyrdige, fordums mcrgtige Sturla
Thordsssn var dog for god dertil. Imidlertid maa vi lyksnste Norge,
at en af dets ypperste Konger fik en saadan Historiestriver. Sturla
digtede og et mindre Kvad, eller en saa kaldet Flott, om Byrge Jarl,
og fik til Belsnning af ham nogle prcegtige Klcrdningsstytter
Det er allerede ovenfor bersrt, at der heller itte fm Kong Haakons
Regjeringstid findes Mynter, som med Sitterhed kunne henfsres dertil,
’) Disse Klcedningsstykker kaldes «umpss «s b»l<liKinn
bnlllikinn nk skl>rll,l ok KZprun; ved det ftrste forstodes et med re
gelmcrssige Figurer broderet Stykke Baldakin, itte et „Eompas" som flere
have troet. Sturlunga Saga X. 18.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0452.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free