- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
469

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

469
1263-1268. Grkebisiops-Skifter.
Magt. Maastee at denne Bekrcrftelse har vcrret en stiltiende Betingelse
for hans Valg, ligesom Gåven seld synes at have vcrret en Vetingelse
for Ssrles. Derhos bragte han en Forligelse i Stand mellem Chorsbrodrene
og Pnrdikebrodrene i Nidaros, ester at der havde vcrret nogrn Uenighed mel
lem dem, formodentlig as samme Slags, som tidligere i Bergen ’). De
oven anforte Utringer as Byrge robe just itte det bedste Sindelag mod hans
Forgcenger, og nåar man erindrer, hvilket Venstab der havde vcrret mel
lem Ginar og Kong Magnus, vil man ogsaa snart formode, at denne
itte kan have vcrret synderlig gunstigt stemt mod Byrge. Vyrges Sin
delag mod Einar var ingen Hemmelighed, og af Tingens hele Gang
sees det, at det maa have vcrret det forrige Oppositionsparti mod
Einar, som drog Byrge frem. Rimeligviis var Kongen itte engang
bleven adspurgt med Hensyn til Valget. Da Byrge paa Nejsen til Pa
vestolen kom gjennem Bergen, og der tras Kongen, havde de heller itte
stort utalt med hinanden, og Byrge fortsatte sin Nejse til Rom, hvor
han opholdt sig hele Vinteren. Aarsagen til dette forlcrngede Ophold
var rimeligviis, at Pave Urban den 4de dsde 2den October 1264, alt
saa netop paa den Tid, Byrge maa antages at vcrre kommen til Nom,
saa at der altsaa itte for det forste kunde gjores noget ved hans Sag.
Og hans Efterfslger, Guido Foulquois, Cardinalbistop as Sabina, der
som Pave kaldte sig Clemens den 4de, blev itte udvalgt forend den
ste Februar 1265, og kronedes forst den 22de eller 26de samme Maa
ned. For ovrigt sik Byrge ingen Trost hos Clemens, thi denne maa
ganske have casseret hans Valg, siden vi itte engang finde ham opfsrt i
Bistops-Fortegnelserne man erfarer endog at Clemens maa have
sundet Chorsbrsdrenes Fremgangsmaade ved Valget mere end alminde
ligt uforsvarlig, siden han itte lcrnge efter sin Ophojelse paa Pavestolen
overdrog Valget as en Erkebiskop i Nidaros til fire norske Klosterforstan
dere, nemlig Abbeden i Nioarholms Kloster, Abbeden i Lysekloster, Prce
dikebrsdrenes Prior i Nidaros, og Minoriternes Custos i Tisse
fire Mcend valgte, eller rettere postulerede Bistop Haakon i Oslo til
Erkebiskop Haakon, der i sin Tid havde hentet Dronning Ingeborg
’) Nip!. ?il»’v. I. 59.
°) Man herer siden ikte mere tale om Byrge; dog kan man ej antage, at han
dode i Rom, siden Sagaen ellers neppe vilde havc udtryft sig „han forbleu l
Pavegaarden", men ligefrem omtalt hans Ded. I Langes Klosterh. S. 239
anfsres der, at Byrge kom tilbage til Throndhjem, og forblev
tl,B til sin Dsd 1265, uden at det dog kan sees, yvorfra denne Notits er
tågen. Vyrges Dsd 1265 omtales ej i Annalerne, men vel Byrge Jarls, i
dette Aar.
’) Annalerne, ved 1265.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0483.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free