- Project Runeberg -  Det norske Folks Historie / Fjerde Deel, Første Bind /
636

(1852-1863) [MARC] Author: Peter Andreas Munch With: Paul Botten-Hansen, Otto Karl Klaudius Gregers Gregerssön Lundh
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

636 Magnus Haafonsftn.
at tildsmme den hellige Kirke al den Nettighed, som her tilkom den, og
ham selv, Bistop Arne, saavel som hans Gfterfslgere paa Skaalholts
Biftopsstol fri og uhindret Bestyrelse as samme Kirke og dens Gods.
Sighvat paaberaabte sig Scrmund Sigfussons Disposition, ifslge hvilken
han selv og alle hans Gfterkommere til evig Tid skulde raade derfor.
Bistop Arnes Prest svor i hans Navn, at Vistoppen skulde sige Sand
hed i hvad som han denne Sag vedkommende blev spurgt om, det samme
svor Sighvat i sit egetNavn, ligesaa Ginar Thorvaldsson med Hensyn til
Vatnsfjord. Han paaberaabte sig at hans Farfaders Fader Thord Thor
valdsssn havde ladet Vatnsfjord Kirke opbygge og indvie med den„Maal
dage", at han selv og hans rette Ardinger skulde raade for den. Hverken
Sighvat eller Ginar kunde imidlertid, paa Foresporgsel, negte, at Odde og
Vatnsfjord Gods var og kaldtes Kirkegods. Heller Me negtede Sig
hvat, at hans Moder havde kjobt det af Bjsrn Scrmundsssn og Scr
mund Haraldsson. Disse Indrsmmelser vare tilstrekkelige for Arne.
Han svarede, at saa vidt han havde lcrrt at forståa „lura", tilkom det
alene Bistopperne at raade over Kirkerne og deres Gods, og Lcrgmcrnd
og Ulcerde vare aldeles überettigede til at tilegne sig og arve dem; lige
saa lidt kunde de scrlges, uden stor „Sjcrle-Fare". Grkebistoppen domte
aldeles til Fordeel for Kirken. Saadanne Contracter og Bestemmelser,
som disse, vare fra sorst as utilladelige, sagde han, og kunde derfor heller
ikke senere komme i Betragtning. Man afholdt sig imidlertid, som det
synes, viseligen fra at underssge, hvor vidt overhoved noget af alt dette
her omspurgte Gods vilde have vcrret stjenket til Kirken, hvis Giverne
havde tunnet vide, at man senere deri vilde soge Netsgrund til at drive
deres Arvinger fra deres gamle Wttegods. Dommen lsd, at Nicolai Kirke
i Odde og St. Olafs Kirke i Vatnsfjord med alt tilliggende Gods ene
og stedse skulde staa under Forvaltning af Skaalholts Bistopper, og at
Sighvat og hans Brodre saavel som Ginar aldeles ingen Fordring skulde
have derpaa. Sighvat anforte nu, som yderste Tilflugt, at Scrmund
lonsson i sin Tid havde laant sin Broder Biskop Paal til hans Viel
sesrejse 60 Hundreder imod at hceve Bistopstiende til et Veleb af 6
Hundrede aarligt af en Deel Gaarde i Ncrrheden af Odde, indtil de 60
Hundreder vare betalte. Men Grkebistoppen betragtede den som Afdrag,
og Laanet fvlgelig som betalt i 10 Aar; da der nu var gaaet 78 Aar
hen siden Bistop Paals Indvielse (1195), blev Scrmund lonssons Ar
vinger paa den Maade endog skyldige Bistopsstolen over 400 Hundre
der, hvilke Grkebistoppen da ogsaa strax tildsmte dem, men som Bistop
Arne gjorde Aflald paa, idet han dog forbeholdt sig sin Net til dem af
Arvingerne til Odde-Godset, som senere maatte vise sig gjenstridige mod

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:55:28 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/detnorske/1-4-1/0650.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free