- Project Runeberg -  En Digters Bazar /
53

(1877) Author: H. C. Andersen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53

II.

^n nat paa Apenninerne.

Fra deu grønne, slade ^ombarder-Slette hæve sig
med løvtræer og Biinhaver Apennikkerkke ; idet man
kommer udeusor Porten as Bologna, synes det, som
om Beien gik op over en skorartet Haves ødelagte
Terrasser, lig dem, hvilke Sagnet melder øs, en
Semi-ramis kod bygge.
Det var midt i December, Akt havde det sildige
Eskeraars Characteer. Biinløvet var rødt, løvtræerne
gule, kun ^anrbærhækkerne skøde grønne, søm aktid, øg
Pinier øg Cypresser kneisede i al deres Pragt. langsomt
kjørte vi opad, altid opad; Gkkirlander af Biikkløv hang

hen øver de revnede mnre; vi mødte Skarer as smnkke
O^rer, der havde tjent til Førspænd; deres hvide, glind-

sende Sider sik et rødligt Skjær as den synkende Søl.
Alt, søm vi kom høiere, blev Egnen mere eensøm;

jeg gik alene sorud. Solen var nede, og i nogle minkkter
laae der en blaalig Tone over Bjergene, en ^kkst-Tokke,

der syntes ligesom at strømme kkd sra Bjergene selv;
ikke en Bind rørte sig, der var mildt øg stille, og en
Storhed i Klipperne og i den dybe Dal, der stemte
Sindet til Andagt. Eensokkkheden i Dalen gav denne,

jeg tør ikke sige, et Præg as melancholie, nei, jeg kroer
det maa kaldes en ro; det var, som om Søvnen

havde sit rige dernede; der var en Hvile, en Fred,
der jkkst sørhøiedes ved den sagte Snkkkmen as Floden

dybt dernede.

Beien snoede sig om Bjerget, hvor jeg gik, og snart

saae jeg ingen Bogn meer, intet menneske, jeg saae knn
dekk dybe Dal; jeg var ene, ganske ekke.

Det blev rat; Stjernerne tændtes; de glimre mere
stærkt hos os en frostklar Binternat, men her i Bjergene

er duften langt høiere; dens fjerne Hvælving var
gjennem-sigtig, sokn om et nyt uhyre rum begykkdte bag denne.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:03:31 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/digtbazar/0067.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free