Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
159
den vildfarelse at sætte det tænkte istedenfor det
sansede, det oplevede. Alle appellerer de til evner
som skal ligge over erfaringsevnen, nemlig til vore
evner til at abstrahere, generalisere og ræsonnere.
Men vi har set følgerne av denne maate at filosofere
paa: en vrimmel av systemer som kan kjæmpe mot
hverandre i det uendelige. De har nemlig alle set
verden bare fra sin kant. Skal vi endelig kunne
forlate denne slagmark, maa vi sænke os
dypere ned i erfaringen; vi skal ikke søkeat hæve
os over den, vi skal gaa tilbunds i den. Det vil
da vise sig at den vider sig ut. Vor vilje skal
føres ind i erfaringen av tingene, og vort syn vil
da gaa ut over større vidder. Da faar vi en filosofi
som ikke ofrer noget av det vore sanser og vor
indre erfaring viser os. Den vil ikke mere være
et særsyn som stiller sig selvraadig i alsynets plads.
Mot denne filosofi vil der ikke kunne stilles nogen
anden; den vil nemlig ikke levne noget utenfor
sig som andre teorier kan ta op. Den tar selv
alt som er git, ja mere end det givne. Sanserne
og selvbevisstheten vil nemlig yde mere end de
gjør i naturlig tilstand; de vil av denne filosofi
drives til en kraftanspændelse som ligger utenfor
alt hvad de hittil har ydet. Istedenfor de mange
systemer vil da træde en lære som er istand til
at forene alle tænkere. Disse vil, istedenfor at gaa
mot hverandre, vandre i samme retning.
Allerede av det her nævnte vil enhver forstaa
at den «utvidelse» av erfaringen Bergson taler om,
ikke er en utvidelse indenfor erfaringens grænser.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>