- Project Runeberg -  Det Kongelige Fredriks universitet 1811-1911 : festskrift / 1 /
79

(1911) [MARC] With: Yngvar Nielsen, Bredo Morgenstierne
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

UNIVERSITETETS FORVALTNING. FUNDATSEN

79

enten likekrem nenlZegger vedkommende mvndignet til kollegium 03 fakul
teter eller — i endnu langt stsrre utstrekning — nelt unnlater at lovkeste
nogen bestemmelse om vedkommende anliggende, kolgen nerav maatte, som
nevnt, bli, at kongen, KanBleren og univerBitetet kom til at dele mvndig
neten til at treffe avgi«relserne mellem sig. Og cia det var at korutse, at
ciet i det praktiske liv vilde bli univerBitetetB egne mvndigneter, Bom i Baa
nenBeende kom til at «ve den alt overveiende indklvdeiBe, rnaa det Biges, at
kornandlingerneB resultat i langt n^iere grad dlev en BtvrlcelBe av univerBitetetB
BelvBtZendiFnet o^ inaFtBti!linF end en nZevdelBe av BtortinFetB indtlvdeiBe
80tn iov^ivninABkalct<)r.
Imidlertid rnaa det antaFes. at dette reBultat — trodB de lra Btortin^etB Bide
rienvttede uttr^lc -^ i virlceliFneten nar vZeret vel Bternrnende med BtortinFetB
e^entli^e rnaal med Bin laztnolden av deBlutninAerne av 1816 03 1818 0F Bin
kritik av propoBitionen av 1821. ’li, 80in det viBBeli^ med tuld ret demer!<eB
i motiverne til fundatB-utkaBtet av 1888 8. 15—16. «var nvad stortnin^et
GNBkede, ikke Baa me^et, at I>oven B^ulde Faa ud paa en detaljerer Ordning,
8«m at Bi!cre I^niverBitetet
Det er derfor oFBaa naturlig nok.
at univerBitetetB mvndi^neter 0F IZerere under denne KonBtitutionelle Btrid i
alt vX3entliF Btillet Bi^ paa Btortin^etB Bide.

Man kan derfor med grund sige, at man ner staar likeoverfor den første
av de mange kampe for at sikre universitetet det for dets videnskabelige
arbeide og dets lærergjerning saa nødvendige selvstyre. Og det er av inter
esse at lægge merke til, at denne kamp dengang maatte faa en anden karakter
og rettes mot et andet hold end i senere tider. Universitetets arbeide for
at hævde sin stilling nar i væsentlig grad maattet paavirkes av den politiske
utvikling og de høieste statsmagters derav følgende stilling til hinanden. Da
i den første del av vort statslivs utvikling kongemagtens stilling utvilsomt
var den overmægtige likeoverfor det kun hvert tredje aar sammentrædende
storting, blev det i denne periode en naturlig opgave for stortinget at støtte
universitetet likeoverfor muligheten av en vilkaarlig indgripen kra den ut
øvende magts side. Da i en langt senere periode stortingets magt og ind
klvdei3e var vokset op til at bli kongemagten overlegen, blev det i forhol*
denes medfør denne sidste statsmagt, som fik sig anvist vaktholdet om uni
versitetets rettigheter. Og da endelig gjennem det parlamentariske systems
praktiske gjennemførelse begge statsmagter paa en vi33 maate hadde slaat sig
sammen til én, er det blit universitetets sak at forsøke paa egen haand at
verne om sit selvstyre i den utstrækning, som de videnskabelige opgaver og
lærefriheten gjør det nødvendig.
Denne sidste reservation trZenges. I°i jevnsides med den antvdede ut
vikling er der gaat en anden, som der i det kslgende vil bli anledning ti! at
komme tilbake til, og nvorelter den kra gammel tid nedarvede koreßtilling om
et univer3itet 8«m en slagß Btat i 3taten paa mange punkter nar maattet vige

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:09:59 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dkfu1911/1/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free