Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
86
UNIVERSITETETS FORVALTNING. FUNDATSEN
korinclen vi gaar over til at betrakte univerBitetetB eAentlige IZerervirkBornnet rneci tilnGrencle ekBarnenBVXBen ekter kunclat3en av 1824 og 6enB kor
arl)eicler, ri»r en gruppe l)eBteminelBer omtaleB, Boni angaar univerBitetetB
rettig/leter og cle /lSl’tl’c/eilF/leter, nvori^ennern elet trsecler i kor
l)incleiBe ineci utenverdenen.
Planen av 1812 indeholdt en almindelig bestemmelse om, at Kristiania
universitet skulde na de samme friheter og rettigheter som Kjøbenhavns
universitet *. Hermed er da ogsaa den vigtige og for et universitet karak*
teriBtiBlce ret til at meddele akademiske værdigheter — efter kjøbenhavner*
fundatsens ste kapitel — tillagt den nye læreanstalt. Retten fik sit uttryk i
lovbeslutningen av 1816 § 3 og fundatsen av 1824 § 4, nviB forhold til sine
forarbeider med hensyn til universitetets og kongens stilling til hinanden
tidligere er omhandlet.
Sin kilde i fundatsen av 1788 (kap. I § 19) har ogsaa den universitetet
og fakulteterne i lovbeslutningen av 1816 § 4 og fundatsen av 1824 § 5 til
lagte etiketterettighet, at «lade de af samme udstedte offentlige Doku*
menter, saasom Diplomata, testimonia publica o. s. v. forsegle med rødt Voks» .
Større praktisk betydning for universitetet har to rettigheter, som fun*
datsens §§ 6 og 7 tillægger det. Den første omhandler almanak*privile’
giet eller universitetets eneret til «at udgive samt at lade trykke og forhandle
Almanakker og Calendere til Brug her i Riget». Det indkom først i fundat*
sen under lovens behandling i odelstinget i 1824. Bestemmelsen var kor
øvrig kun en uttrykkelig stadfestelse av den ret, som ved reskript av 1 mars
1684 og forbud av 18 august 1685 samt norske lovs 2—20—5 var tillagt
Kjøbenhavns universitet, og som var overført til det norske universitet ved
det aapne brev av 10 april 1812 post 10. Ved regjeringens resolution av
7 cleceinoer 1814 var denne ret tillikemed portofrihet ved almanakkernes for*
sendelse uttrykkelig tillagt universitetet. Fra og med utgivelsen av almanakken
kor 1815 toges den i bruk kra universitetets side gjennem overdragelse av
almanakkens utarbeidelse til professor Hansteen og kontrakt om trykningen
med boktrykker Lehmann. 3
8e elet aapne brev av 10 april 1812 post 10.
2 I sin tidligere omtalte erklæring av 15 juni 1815 har høiesteretsadvokat J. A. Hjelm
ikke opfattet denne finesse; han spør, som det forekommer vor tids mennesker, ikke uten
grund: «Kan det ansees som en Rettighed her at forsegle med rødt Voks?»
8 Derimot hadde almanakken for 1814, som utgaves av major Aubert, været univers
sitetet uvedkommende. Se oplysningskomitéens skrivelse til kollegiet av 8 december 1814;
kontrakt med Lehmann av 14 december (i kollegiets kopibok); kollegiets skrivelser til oplyss
ningskomitéen av 16 december 1814 og 14 mars 1815 (sammesteds); kollegiets forhandlings*
protokol nr. 233, 237 og 260 for 1814 og 31 og 80 for 1815. Med undtagelse av 2 aar - 1816
og 1817 —da Grøndahl var forlægger, forblev forlaget hos Lehmann like til 1841, da det gik
over til bokhandler Cappelen, som beholdt det til 1845. Se I. F. Schroeters artikel: «Den
norske Almanak 1804-1903» i «Naturen» for 1903, s. 299 ff. og 340 ff.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
