Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
98
UNIVERSITETETS FORVALTNING. FUNDATSEN
opN22elße 2V doktorgraden i alle k2g, altßaa en kombination av rederne i
kundatßen av 1788 03 i lovoeßlutningen av 1816. 3k^e»nt det ikke uttrvkke
lig er Bagt, er «Het vißtnok meningen, at magißtergraden Bkal danne den kor
utgaaende grad kor doktorgraden i iiloßoki, licentiatgraden i vedkommende
kag derimot kor doktorgraden i teologi, lovkvndignet og medicin^.
Med hensyn til de for disse grader foreskrevne prøver og ceremonier er
der mellem fundatsen av 1788, lovbeslutningen av 1816 og fundatsen av
1824 en del mindre avvigelser, som der her ikke skal redegjøres for. Hoved*
prøven ved alle disse grader bestaar ifølge fundatsen av 1824 i en paa latin
skrevet dissertation, som, naar den er godkjendt av fakultetet, offentlig skal
forsvares. Hertil kommer, saafremt kandidaten ikke har filologisk embeds*
eksamen, «et lærd Colloquium, d. e. en med Hensyn til Candidatens Hoved*
fag passende Prøve i græsk og romersk Philologie samt i Historie og Philo*
sophie». Endelig skal den, som attraar doktorgraden, forinden N2N tilstedes
adgang til at disputere, holde 3 prøveforelæsninger over selvvalgte emner.
Alle prøver bedømmes av vedkommende fakultet; men graden meddeles av
kollegiet, som før omtalt, efter særskilt for hvert tilfælde indhentet kongelig
tilladelse. Den som har erhvervet doktorgraden, har ifølge § 55 forelæsningsret,
og magistre og licentiater kan av kollegiet tildeles den (beslutningen av 1816
§ 108). Uten prøve kan doktorgraden av det akademiske kollegium med
kongelig tilladelse og efter uttalelse av vedkommende fakultet «som et sær*
deles Agtelsestegn» meddeleB til «Mænd af erkjendte literære Fortjenester, og
som ved Skrifter have gjort sig hæderlig bekjendte» (§ 53, beslutningen av
1816 § 110). Særegne regler gjælder dem, som ved andre universiteter har
ernvervet de ovennevnte grader og ønsker at opnaa de tilsvarende rettigheter
ved det norske universitet (§ 54, beslutningen av 1816 § 109).
Meglerne i kundatBen av 1824 §§ 46—49 om utdelingen av tranZ^Ftlpencklet
og
relFeFtipenc/lel- er i alt vXBentlig — tildel ordlvdende -overenB3temmende med lovl)eBiutningen av 1816 §§ 92—97, Bom i Baa nenBeende atter temmelig nsie nar kulgt kundatBen av 1788 kap VI og planen
av 1812 2. I>angBBtipendierne kan alene tildeleB akademiBke borgere, Baakremt
ikke anderledeB er oeBtemt 2v Btikterne 2v et privat leg2t, og Btipendier K2N
0g822 meddeles dem, Bom ekter kuldendt embedBekB2men e»nBker 2t kortBXtte
Bine Btudier ved univerBitetet (§§ 47 og 48).
Med hensyn til universitetets forhold til de studerende og den akade*
miske disciplin, skal først nogen ord siges om privatpræceptornnstitutionen.
Denne I?e8t0d kra gammel tid av ved K^e»r)enn2vnB univerBitet og var
normere regulert ved kundat3en av 1788 kap. 11. §3.
lekter nvad der ut1 Bestemmelserne herom i fundatsen av 1824 synes misforstaat i motiverne til fundats*
utkastet av 1888, s. 33.
1 Holst: Legater etc, s. 227—28; den i planen av 1812 optagne bestemmelse, at stipen*
dium ikke skal meddeles i det første akademiske aar, er utelatt i beslutningen av 1816 og
fundatsen av 1824, men har vistnok i praksis været opretholdt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
