- Project Runeberg -  Den signede dag /
24

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «— En sky saa stor som en haandbred» - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24

Med et ryk hadde Peder sat sig op. Han grep
hende haardt i armen.

«Ti nu med klagesangen din!» —■ I samme stund
han kjendte hvor hun skalv, angret han sig, tok
om hende og bad varmt: «Susie min, hvis du bare
vilde bruke din sunde fornuft, kunde vi to leve som
perler i guld!» Han klappet hende overtalende.
«Hvad galt har du gjort som du maa avsted og
fortælle et fremmedmandfolk? Ser du ikke dette
er tøv og tull? Akkurat som om denne presten
skulde ha noe med vort liv at gjøre!«

«Du forstaar det ikke!» klynket hun rørende.

«Mener du at si, at ikke jeg kan lægge 2 og 2
sammen?)) Harmen holdt atter paa at blusse op.

«Jo-jo-jo. Jeg vet du er sterk og klok. — —
Læg dig nu og sov!» bad hun som det barn der
blir tvunget til at tilstaa noe det vet ikke er sandt.
«Vær nu ikke sint længer!)) — Susie la sig, og
snudde sig fra ham. Til tegn paa at hun mente
det, strakte hun armen bak sig og klappet.

Peder snudde sig efter hende, fik fat i haanden
og holdt godt om den. Der var mer han skulde
sagt, han maatte si, men sandelig fik det ikke være
ikveld. Vigtigere ting forestod end at ræsonnere med
halvsjuke kjærringer!

Snart sov han.

En lang stund laa Susie og lyttet til de rolige
aandedrag bak sig, lysvaken, ræd. Men da hun
skjønte han sov trygt, smat hun stilt ut av sengen
og stiltret sig bort til kommoden; der famlet hun
med haanden til hun fandt rosenkransen, tok den
og gik og la sig. Hun blev liggende med den i
haanden; læbene bevæget sig; langsomt flyttet
fingrene sig fra perle til perle.–––-Det hun bar paa,

var saa sterkt levende inat. Hvergang hun kjendte
det, fornam hun en søt smerte som ikke vilde slippe
hende. »Hellige Guds Moder, se inaade til mig!» —

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0026.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free