- Project Runeberg -  Den signede dag /
72

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Hans navn skal kaldes Immanuel» - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

Peder hørte godt at nu var hun glad. Bedst jeg
passer mig, for det gjennem ham, han fulgte
mot-stræbende . . . det kunde gaa galt her.

Presten reiste sig og tok ham i haanden. Et
øieblik blev de to staaende og ta maal av hverandre
— Peder taus, likesæl, et let drag av haan han ikke
kunde kue, laa ham om munden, — presten med
en sagtmodig mildhet som kun kommer ved
gjennem svære kampe at ha vundet over sig selv;
trækket var stemplet over hele ansigtet.

––––––«Saa?» sa han undrende, «det er slik

du ser ut, du som tok hende Susie min?» og saa

rystet han haanden hjertelig.–––-«Det var du som

for saa haardt med regnmakeren vor, og efterpaa
negtet at bryte brød med mig? — Det sidste skulde
du ikke gjort, for jeg mente bare godt.«

Midt i al denne overstrømmende godviljen stod
Peder glohet. Tilsidst maatte han slaa øinene sine
ned. Men nu vilde han ha haanden sin igjen; da
holdt presten fastere.

«La mig se paa dig et grand til. Jeg liker
ansigtet dit,» sa han trohjertig og vendte sig til Susie;
«Den Hellige Jomfru har rigtig været god mot dig.
Du har fundet en bra mand.» Dermed kom de
milde øinene vandrende tilbake til Peder. «Dette
ansigtet lyver ikke, det tror jeg neppe. Herren
velsigne eder begge to! Men at dere gik til Fader
Nolan og blev viet, det kan jeg ikke godt tilgi.
Det er nu din skyld, Susie!« Presten lo muntert,
slap haanden og satte sig.

Susie skyndte sig at sætte paa til Peder ogsaa:

«Kom og sæt dig!» bad hun søt i maal et.

Peder slængte sig ned paa stolen. — Sagtens
kunde han det. Ingen maatte tro at han firet for
noen pave! — Nu og da kastet han øinene paa
presten; for hver gang fæstnet indtrykket sig
ster-kere: dette er et merkelig ansigt. Panden laa fir-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free