- Project Runeberg -  Den signede dag /
79

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Hans navn skal kaldes Immanuel» - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

79

«Da gjær e rettele!»

Beret ventet et grand, — «Saa smart du e, sir
du kje langt, da maa eg sei. Her kan skje da du
kjem tel aa ank paa al di tid!»

«Tøv med deg!»

«Da ska du kje sei!» sa hun haardt.

«Jau da gjær eg! Her gaar du aa aus deg op
over en skidt aa ingenteng. Glunlongen e saa fresk
at han sprætt bære du stek borti’n.» Peder var
begyndt aa maake igjen. «Da ska eg sei deg no:
han Gabrielsen ska kje døp naan av ongan mena
. . . saalengje eg har nokka aa sei over di!»

«Da tæk du paa deg et forfærdele ansvar!« Det
dystreste alvor laa i spaadommen.

«Løkka paa reisa!» — — Peder gik ut med
trillebaaren og gav sig god tid. Da han kom
til-bake, var moren gaat.

Siden blev det ikke nævnt mellem dem.

Godveiret og tørken varte høsten ut. En slik
oktober kunde ikke folk mindes. Om dagen mæt
soldir og stille. Vesti kveldrødmen hang lette
troll-slør; hvad de var laget av, dristet ingen sig til at
si. Snak aldrig om skyer naar der ikke fandtes
en draape vand i hele universet! I store
maane-nætter randt en grønbrun dis hvori prærien med
mæt, søvnig ro strakte sig og blev borte.

En morgen først i oktober for Peder og Susie
til byen. Det var mangt hun trængte baade til sig
selv og barnet. Desuten maatte hun til presten.
Færden hadde længe været paa tale.

Straks de var ute av syne, kom en levende uro
over Beret; hun gik fra det ene til det andre uten
at sanse hvad hun holdt paa med. Bedst det var,
stod hun ute paa porchen og saa nedover veien.
Hun kom ind igjen, var ute i kammerset, stod og
grov nede i storkisten, tok ut noen plagg som hun
stelte med længe. Salmeboken laa paa natbordet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0081.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free