- Project Runeberg -  Den signede dag /
113

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Hans navn skal kaldes Immanuel» - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

113

«Styr tungen din!» advarte presten strengt. «Vil
ikke du hjælpe Susie til det hun trænger, skal jeg
gjøre det. Du bærer dig aat som et vanartig barn.
Hvordan kunde doktor Green vite at disse
mennesker kom til at bo her inat?» Og saa la han
god-snakkende til: «Du skal huske at ikke alle
mennesker er saa renslig som du. Gaa nu ind paa dit
værelse og vær i enrum til vredens aand har forlatt
dig!» Som om intet var, vendte han sig til Susie,
og spurte hvad hun trængte.

Da hændte noe utrolig: Gamla mistet al sans og
samling; hun stod foroverbøid, med knytnævene i
siden, som om hun i næste nu vilde fare presten i
synet; den korte, tynde haarfletten hendes stod ut
som en pisk:

«Pak dig ut av kjøkkenet mit! Her taaler jeg
ingen skidne mandfolk. Vet jeg ikke hvad dere
er allesammen kanske? Her staar du og
forsvarer dette svinet, denne horebukken, denne —»

Mer fik hun ikke sagt. Presten la den ene armen
om hende og løftet hende op med den andre; døren
bak ham sparket han aapen, og saa bar han hende
ut. Susie stod skrækslagen og lyttet til spetaklet.
Døren tversover gangen blev aapnet og slaat igjen,
og saa: skrik, sinte hyl, forbandelser, og det
uterligste snak. Om en stund døde alt i hysteriske
hvin.

Da presten kom tilbake til kjøkkenet, lyste
ansigtet mat i blekheten; han syntes medtat og lænte
sig mot kjøkkenskapet. Med træt røst spurte han
hvad det var hun skulde ha.

Susie hadde fundet det hun trængte; stod nu og
kokte fatet; hændene hadde hun glemt at vaske.
Hun turde ikke se paa presten; værre var det at
finde noe at si.

Saa snakket han .først, men stillere enn vanlig:

«Du skal ikke agte paa gamle Annie. Hendes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0115.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free