- Project Runeberg -  Den signede dag /
135

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

135

som vil, kan høre det: Hvor har du’n Pete idag?
Jeg ser ham ikke? Saa ler hun og springer ind

efter ongen.–––-Han maatte smaale med sig selv.

Naar du har faat ham op i vognen, skal du si: Nu
har du hatt ham saalænge at du faar laane mig
ham en stund; siden du for din vei, er det trangt
om folk hjemme. Kan ikke du bli med, du og? Er
her ikke et skikkelig menneske at faa til at passe
far din? Vi kan skrape til saapas penger, kan du
vite. Spring ind efter tingene dine, saa kjører vi

bent hjem!––––Skjønner du ikke jeg trænger

dig? Hver nat ligger jeg og bare snur mig. Nu har
jeg slitt ut sengen og maa kjøpe en ny, derfor maatte
jeg til byen idag. Kom nu bare. Du kan ikke tro
for mye artig jeg har at snakke med dig om!

Hverken Susie eller gutten fik han se dengangen
heller. Da han kom kjørende opover hovedgaten,
stod Andrew Holte og bandt hesten sin hvor Peder
brukte ha sin staaende. Andrew fik øie paa ham.
«Kjør ind her. Her er godt rum til dig og.»

Peder stod en stund og akkorderte med Andrew.
Da denne gik, tok Peder bortover mot den kant
hvor Fader Williams bodde. Jo længere han kom,
des betænksommere blev skridtene. Uviljen mot
presten brøt voldsomt i ham . . . han hadde
sagtens bearbeidet hende disse ukene!––––Hvad

maatte han tænke naar han saa ham komme? Du
skal bare se han faar det saan til, at nu har
Vorherre stelt det slik at jeg maatte?

— Før skal jeg pines tildøde! Peder bet tændene
sammen og gik fort forbi huset, paa den andre
side av gaten. Jeg lar det se ut som jeg har erend
paa denne kanten, — ingen kan forby mig at gaa
hvor jeg vil!

Huset laa like ved kirken og var let at kjende.
Kirkedøren stod paa gløtt; det sanste han knapt
paa, stirret paa huset til øinene dimtes, Døren var

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0137.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free