- Project Runeberg -  Den signede dag /
138

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - I - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

138

«Da haurtes ikkje saan ut.»
«Det snildt av presten, da maa eg sei I»
Peder reiste sig braat, sa tak for mat og gik
ovenpaa.

II.

Om morgenen vaaknet han til samme tanken
han hadde lagt sig med: Kan du begripe hvorfor
den gamle heksen skulde lyve for mig? Hvorfor
sa hun ikke hvor de holdt til? — Alting saa
forresten lysere ut idag — det saa han nu. Bare
naturlig at Susie var ute, — hun kunde ikke vite han
kom. Doheny hadde kjendsfolk i byen. Hun kunde
ikke sitte inde bestandig. —■ — Ikke andet for end
at ta det med ro. Nu skulde han rigtig vise hende
hvor fint han kunde greie sig alene. Der laa søt
trods i tanken. — — Men at hun ikke kunde se
dette var dumt ... ta barnet og gi sig til borte
maanedsvis! — Ja, nu hadde hun god anledning
baade til skrifte og andet. Kommer hun ikke snart,
faar jeg nedover og snakke med paven selv I

Peder drev haardt med høstpløiingen. Ikke raad
til at leie hjælp, som prisene nu stod. Ifjor nødaar
og ingenting at sælge. I aar ofsen av alting og
ingen pris. Arbeidet gav ingen glæde længer. Han
saa ingen mon i denne grøn-farmingen. — — Var
her ikke andet at ta sig til med paa farmen? De
som slog sig fram, begyndte med nye tiltak . . .
var foregangsmænd. Naar hopen endelig lik øinene
op for det nye og kom sig efter, var det nye blit
saa gammelt at det var avlægs. Hvorfor blev ikke
han foregangsmand? Hvorfor saa han ikke nye
tanker og gik uræd tilverks og prøvde dem? Skulde
han bestandig gaa her og dilte paa gammel vis?

En dag — det var onsdag andre uken efterat
han hadde gjort sidste byturen — fik han brev fra
Susie. Det hørtes glad ut, og saa lyst i tonen at

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0140.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free