- Project Runeberg -  Den signede dag /
143

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

143

sig en bit mat. Da var han saa pratsom at hun
undres.

Paa hjemveien fra kirken næste søndag kom han
paa de skulde kjøre til broren. «Nu har vi ikke
set dit paa aldrig saa længe. De var hos os sidst.))

«End om vi faar fremmen sjøl?» indvendte moren.

Det lo han til:

«Ja, endom saa? Ke da gjær? Folkje vort ska
du kje vent einno ei tid; da saa eg sidst eg va dar.»

De for til Store-Hans og kom ikke hjem før efter
melketid.

Den næste uken gik uten tidende fra Doheny.
Et par ganger snakte Beret frampaa om han ikke
burde høre bortover. Peder slog det bort som et
urimelig paafund og brukte mange ord: Charley
hadde det travelt, høstpløiingen maatte gjøres der
som her; stod noe paa, var her ikke længere veien.
Kanske svintet han bortover lørdagskveld. Kom an
paa hvor trøt han var. Da han skjønte det ikke
hjalp, blev han harm: «Har du kje ainna aa gjær
end aa gang her aa pin deg før gløntongen? Han
trives som en gopher i solskjenna. — Eg undres

paa deg!»––––Siden gik han saa butt og sær at

hun ikke turde snakke til ham.

Langt om længe blev det lørdagskveld igjen.
Lækrere høstkveld skulde en aldrig set. I
kveld-dimma fløt et let slør, blaat med sølvskjær i; uten
tyngde selv efterat røken blandet sig med det.
Rummet mellem himmelbrynene skrumpet sig
umerkelig sammen. Atterglansens storhet dovnet
stilt av til drøm og dyp nat.

Peder drygde før han for. Ulaget mørknet jo
længer han kom. Hvad for han efter? Hvordan
kunde han snakke med hende al den stund andre
sat og hørte paa? Gamlingen vilde bare tro han
var kvindfolkgal. Var vel det han hadde ment
sidste gangen? Undsaa sig ikke for at si det heller.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free