- Project Runeberg -  Den signede dag /
144

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

144

— — Hun, stakkar, skjønte ikke han maatte faa
hende to-ene!

Ulaget han sat i, blev til saar verk. Mente
gamlingen at beholde hende til han giftet sig igjen?
En gurglende lyd trængte sig op i halsen: Gutten
kjendte ikke længer sin egen far! Og det lo de til
. . . hun som mor var, hadde ikke bedre vet. Bedst
hun kom til ham nu og skriftet! — — Skulde de
faa ret, de som hadde skulet og spaadd ilde? Før
skulde han endevende hele Dakotaprærien!

Borte i korsveien ved skolehuset vigde han hesten
og kjørte til Tambur-Ola. Ikveld maatte han træffe

folk han kunde prate med.––––Saa ofte hadde

hun paulet paa ham fordi hun aldrig kom hjem, at
nu kunde hun sitte i skidten derborte til hun hadde
faat nok!

I sommer hadde Mrs. Tonaas faat
langveisfrem-men, en nykommerjente ved navn Nikoline
Johansen, hun var brordatter til Sørine. Peder hadde
hørt ymte om at der skulde være finneblod i den
slegten. Kanhænde sagnet sa sandt. Av vekst var
Nikoline liten og tætvoksen, hoftebred, og usedvanlig
rask i alle bevægelser; gangen let vuggende som
paa en der til stadighet hører en munter takt og
er glad i at danse; det lille lyslete ansigtet var
tækkelig at se paa; i huden laa et let gulagtig skjær
som spillet over til gulbrunt naar latteren tændte i
ansigtet — og det hændte ofte skjønt hun aldrig
lo høit —; øinenes dypblaa let gjorde hudfarven
lysere end den i virkeligheten var.

En stund efterat jenten kom, hadde Peder hørt
Sørine fortælle moren om Nikoline, var blit
opmerk-som og hadde lyttet til praten:

Ja barn, hun er som stormaasen som ha faat vingen
sin saaret, fortalte hun. Storuveirsdagen den 25de
januar ifjorvinter mistet hun far og bror og kjæresten i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0146.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free