- Project Runeberg -  Den signede dag /
173

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173

de andre kom O’Hara med, alle 4 var toforinger
og i godt hold. — Beret stod ute paa porchen og
saa Peder lukke dem ind i kveet, hørte hvor høi
han var i maalet, og aapnet munden for at skrike
nedover, at dette ikke gik an. Øinene dimtes saa hun
ikke kunde se hvor mange det var. Braat snudde hun

og gik ovenpaa.–––-Ikveld fik hun passe sig saa

hun ikke sa for mye! Var gutten blit gal? Hvad
skulde han fø denne omilheita med? Hvor tok han
pengene fra? — — Saan gaar det bestandig naar det
blir gale mellem ægtefolk! — Hun tok boken og skulde
læse. Men det blev ingenting av, for paa væggen stod
skøieransigtet hans Per Hansa og lo til hende.

Over middagsleite dagen efter drev Tor Helgesen
en hel buskap ind paa gaarden: 2 skranglete
melke-kuer, 2 enaarings stuter, og en stor kvige som løp alt
i ett uten at det gjorde noen mon, fortalte Tor
leende. Peder maatte ha ventet ham; siden han reiste
sig fra bordet, hadde han holdt til nede ved kveet.

Beret merket ingenting før gaarden stod i brand
av rauting; da hun kom ut paa porchen, holdt
de paa at slippe buskapen ind i kveet. Hun kjendte
saan styng i brystet at hun maatte sætte sig, fik
ikke lise ved at sitte og stavret ovenpaa. Der stod
hun i vinduet og prøvde tælle feet til Peder,
fik først 25 og andre gangen én mer, — da
orket hun ikke tælle engang til. Hun saa Tor fare,
gik ned og ut.

Dernede drev Peder og kastet ind cornstilk. Han
plystret en lystig melodi og lot til at være i svært
godlag. Da han blev var hende, stod hun nær ved.

«No har eg kvarthundra fuldt!« oplyste han
straalende. «Skidt eg ikkje tænkt paa da før, saa skuld
eg begyndt med 50.»

Hun snudde braat og gik bent ind igjen.

Han saa efter hende og lo: Bart at gamle folk
aldrig kan se nye ting? tænkte han.

12 — Rølvaag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0175.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free