- Project Runeberg -  Den signede dag /
174

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

174

IX.

Urolig laa Beret og kastet sig. Øinene brændte
som laa de i saltlake. Sengen blev en pinebænk
hun ikke kunde utholde; hun stod op, satte sig ved
vinduet, og lyttet til vindens sug rundt huset. Bedst
det var, kom graatrider over hende; hun vugget i
smerte og vandt ikke med graaten. End klarere
stod det for hende at nu bentes det galt til med Peder.

En stund efter midnat hørte hun raut nede ved
kveet, og alle sanser sat lysvakne. Nu er det bedst
han har sig op og ser efter eiendommen sin! Nede
var alt stille. Rautingen vedblev. — — Eg faar
vel avsted sjøl? Ska dekeran hail paa, blir her ikke
fred inat! — Hun kastet paa sig en kjole, tok
skoene i haanden, stiltret sig ned trappen og ut.

Det var sønnavindsblaaster i luften. I kveet laa
krøtturne rolig, i smaa klynger; men ved søre gjerdet
stod kvigen han Tor Helgesen var kommet med,
og slap langtrukne, seige gaul ut i natten. Beret gik
ind i corncribben efter en bøtte cornmel; med den
i haanden kom hun rundt hjørnet, godsnakkende, i
en lav kameratstone. Om en stund kom kvigen og
snøste i bøtten, slikket mundfuld efter mundfuld til
hun fik smaken paa cornet. Da fik Beret beistet
saa nær at hun kunde tjone med hende. Med lindt
lag kjendte hun paa korsryggen. «Tæk eg ikkje
feil,» mumlet hun, «træng den her tøtta nokka ainna.
Du ska pas deg naar de faar da paa den her
maa-ten! ■— Dyr aa menneskje e eins i da!» Da hun
kom ind igjen, sovnet hun straks.

Om morgenen de aat frokost, nævnte hun til
Peder, at idag maatte hun til byen, der var flere ting
hun trængte til træskingen.

Han bød sig straks til at være med hende.

Det lo hun saa besynderlig til, mest som han hadde
snakket over sig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0176.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free