- Project Runeberg -  Den signede dag /
176

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Og de skal være ett kjød» - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

176

hadde sat sig; haanden arbeidet nervøst med at
lægge en fold i skjørtet. Hun saa ufravendt paa

Doheny.––––«Det er om barna vore. De kom

sammen paa lovlig vis, som andre folk. Hverken
du eller jeg likte giftermaalet. Men vi saa ingen
utvei. Det er vel saa, at det som skal ske, det maa ske.»

«Og nu er datter min rendt fra sønnen din?»
gjønte Doheny godmodig.

Uttrykket blev tyngre hos hende. «Saa galt er
det vel ikke endnu. Men du vet hvad Vorherre
har sagt: «De to skal være ett kjød.« Saan staar
det i vor Bibel. Han Peder kjender du ikke; han
har et rart sind, og det tror jeg neppe Susie
skjøn-ner. Paa den her maaten vinder hun ham ikke.
Skal hun bli her til over jul, kan det gaa gale med
ham, — i det slegter han paa faren.»

»Staar noe paa med ham?» Doheny kunde ikke
holde gliset tilbake og prøvde ikke heller.

«Ikke noe værre, tror jeg, end at han maa ha
sine om sig. Nu rauser han til og gjør gale ting.
Faren hadde det paa samme viset.» Hun gjorde en
pause og la en ny fold. «Engang har vi snakkes
ved, du og jeg. Dengangen krævde du mye. Ikke
noe mindre end at en av prestene deres skulde
forrette vielsen. Jeg sa ikke noe, for jeg saa ingen
utvei. No lyt du ofre, — det er barna vores det
gjælder.))

«Dette synes jeg ser rart ut.» Doheny sat op i
stolen. «Peder gaar hjemme hos dig og har jul og
goddage. Mankerer ingen verdens ting. Susie er
ikke længer unna end at han kan se hende hver
dag, ingen tænker at stjæle hende! Og her sitter
jeg som en anden krøbling. Hun er da datter min.
Tror du det skar hende at hun er hjemme og
hjælper far sin?»

«Naanei,» sa Beret stille. «Saapas vet har jeg nu.
Men naar nu folk er saan, ja saan —»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0178.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free