- Project Runeberg -  Den signede dag /
218

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

218

saasnart det blev varmt, byttet hun det med ett
fra sengen; derpaa kokte hun en kop søtmelk, bar
den ind og støttet Beret saa hun kunde drikke
melken. Saa myndig var hun i omsorgen at han
maatte holde sig unna.

Han blev staaende ved ovnen. Rart at se hende
i brudekjolen. Saa liten og let og snar. Saa
kontant og sikker med alt hun tok efter. Som et mykt
teppe svøpte varmen sig om ham og drev kulden
ut av kroppen, skjælvingen holdt op og en sterk
døsighet seg paa ham; den var god at staa i;
allikevel tørgraat han, tørgraat som for en stund siden
ule i sneen.

Da Susie hadde faat Beret varm og begyndte at
klæ av hende gangklærne, gik han til kammerset
for at hjælpe til. Han blev møtt med et bestemt:

«Gaa og læg dig, Pirmænd, du trænger at kvile
inat!)) Peder drog paa smilet. Hvorfor skulde hun
bruke det navnet naar hun aldrig kunde faa til de
norske lyd? Hun kom og skjøv ham ut av værelset,
som om det var usømmelig at han saa dem nu.
Moren var graatsprængt, hørte han. Han gik tilbake
til kjøkkenet og satte sig i gyngestolen.

Da Susie stod og rusket i ham for at faa ham
vaaken, visste han ikke at han hadde været borte;
hikstende av latter saa han paa hende, og vilde
vite hvad for galskaper dette var. Hvor var han
henne? Hvad holdl hun paa med — kunde hun
ikke la ham være ifred naar hun saa han ingen
vei kom? Han kunde ikke faa ordene fram for
latter.

Drømmesynet han kom ut av, var urimelig
morsomt — lyse sommernatten, han stod i en stor hage,
under en uhyre apal, i hvis grener han læste i
guld-bokstaver Livsens træ, sat Gud Fader med Nikoline
paa armen, han hadde det ene knæ over det andre
og vippet med foten; skotaaen krullet sig opover

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0220.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free