- Project Runeberg -  Den signede dag /
219

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

219

som en snabel og var av guld; Peder skulde bort
til treet og se paa eplene, som i kveld-gløden lyste
som skinnende guld, men nei tak sa’n, han kom
ingen vei; saasnart han tok et skridt fram, vippet
Gud Fader med foten, og vips — sprat Peder et
skridt tilbake — han hadde aldrig set saa løile!
Dette hændte atter og atter. Han prøvde si til Gud
Fader, at han ikke var tyvaktig, at han ikke skulde
røre frugten, han vilde bare bort og se, men lo saa
han ikke fik forklare sig skikkelig. Og der stod
Susie ved siden og ertet ham. «Kan du ikke gi
mig saapas som ett eneste eple naar der er saan
omildhet av deml» — «Ja gi dig et eple! Ser du
ikke foten hans? Har du set make til fot? Det er
der almagten hans silter! — Susie blev furten.
«A1-drig hadde jeg trodd du var slik daase til kar. Kan
du ikke komme forbi denne kallen?)) — «Daase?
Ser du ikke hvem det der er? Staar du der og erter
mig paa selveste Gud Fader?» stammet han.

— «Sa du mor er her?» Han reisle sig tungt, og
der stod Susie foran ham, hun hadde hængt
morens gamle kjøkkenforklæ utenpaa kjolen — det saa
han først, da sanste han hvor han var. I kjøkkenet
fløt en liflig lugt av sterk te, paa bordet var dækket
til to, brød, smør, og koldt kjøt. — «Mor?» gjæspet
han søvndrukken, «all right.)) Dermed stavret han
ind til moren.

Susie hadde skruet ned lampen, kammerset laa
i dunkelt halvlys. Peder blev staaende ved
sengekanten og gni øinene.

Det var ikke andet moren vilde end at minde
om, at naar hun var faret, maatte han ikke glemme
at lære han Lisj-Per norsk, maalet var sutren av
omsut.

«Nei veit du hvad, da faar du gjær — eg ha faat
ainna aa styr med no!»

Moren saa op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0221.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free