- Project Runeberg -  Den signede dag /
223

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

223

«Han er bra nu,» tilstod hun forknyt.

«Bra det. Hadde det gaat galt med ham, hadde
jeg saksøkt presten deres!» oplyste han mørkt.

I det samme lød en øredøvende larm fra ovnen,
Susie hadde sluppet et ovnslok, og stod og kjørte
med det att og fram for at faa det paa igjen.
Blodrød i ansigtet kom hun med tekanden og
spurte om han ikke vilde ha en kop til.

«Tak, ikke mer. — Den Fader Williams, skal
jeg si dig,» tok han uforstyrret temaet op igjen, «er
det snildeste menneske jeg har set, men visselig
ogsaa det dummeste. At ikke han tok livet av far
din den dagen —! Noe galere har jeg aldrig setl»

«Mor vil ha dig!» sa Susie lavt idet hun kom
og grep Peder i armen og drog ham med sig ut i
kammerset; det var saan rastløs iver over hende,
hun skruet op lampen, var en sving ute i
kjøkke-net, kom bent tilbake til kammerset, strøk
vær-moren over kindet og kviskret: «Nu kommer han
snart!)) og gav sig til at rette paa sengklærne som
laa pent nok før.

Hun sa sandt — doktor Green kom straks efter.

Han gav sig god tid med Beret. Efter at ha sat
hoften og lagt forbindingene om, satte han sig paa
sengkanten og opsalverte hende mens han tok
pulsen. I de sterkt meislede træk, og i øinene som
betragtet ham opmerksomt, laa det som tvang ham
til at fare forsigtig. Pulsen var urolig. Om og om
igjen talte han slagene, og saa reiste han sig og
begyndte at undersøke brystet. Han holdt paa længe.

Da han endelig var færdig og gik ut i kjøkkenet,
fulgte Peder efter og hjalp ham paa med frakken. «Med
hoften,)) murret doktoren, «er det ikke saa farlig
hvis bare ikke forkjølelse sætter ind. Der er værre
ting. Hjertet hendes er utslitt, —■ aldeles; hun
trænger absolut ro. Ingen bekymringer av noe
slags, den mindste sindsbevægelse kan bli farlig.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0225.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free