- Project Runeberg -  Den signede dag /
237

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

237

han, «er der naade i overflod. Bekjend nu den synd
som besværer dig!»

«Per,» bad hun paa norsk, «gje meg en mund
vatn.»

Peder gik ut i kjøkkenet efter en kop vand, og
holdt morens hode mens hun drak. Men saa blev
det ikke noe av — hun kunde ikke svælge det hun
fik i munden, og vinket ham bort.

Beret saa sig om efter svigerdatteren. «Har du
lagt gutten? End om du lot mig se ham engang til?»

Susie gik efter barnet og kom til sengen med ham.
Straks kavet gutten med armene, bablet «grandma!»
og vilde ned i sengen.

«Takkar, takkar deg Lisj-Per!» mumlet Beret og
klappet ham paa hodet. «Gud segn deg ail din dag!»
— Der kom en graatrid som voldte hende stor møie.
Hun vilde løfte venstre haand, men fik den ikke op.

Susie steg tilbake med barnet, stod som før og
lænte sig mot dørkarmen.

Presten kremtet. «Jeg er ræd dette blir for meget
forstyrrelse.)) Han stod og ventet.

Beret slap et forpint suk:

«Det er værst for ho Susie!«

«Er det mot hende du har syndet?)) spurte presten.

«Ja, det er vel det.» Hun vilde snu hodet for at

se paa svigerdatteren, men vandt ikke.–––-«Presten

hendes kom hit en dag ifjorsommer.–––-Paa praten

deres trodde jeg merke det bentes galt til med barnet.

–––-Jeg snakte til Peder om det, — tigget ham om

at ha gutten til daaben. Han var likegyldig. Hørte

ikke efter hvad jeg sa.–––-At mit eget barnebarn

skulde døpes katolik, syntes jeg var en større ulykke
end jeg kunde bære, den værste ugjerning mot en
av mine. Hvordan kunde jeg møte han Per Hansa,
og tilslaa jeg hadde latt saant ske? Det vet jeg,»
stønnet hun, «dengang gik jeg en høieres erend. Der
fandtes ingen ut vei — ingen, hører du! — — Nu er

16 — Rølvaag.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0239.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free