- Project Runeberg -  Den signede dag /
239

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239

Da Beret begyndte sit Skriftemaal, steg Susie hastig
et par skridt fram mot sengen. Her hadde værmoren
ting for sig som bare hørte hjemme for Guds
ansigt! Og hun bøide sig framover forat opfangede
ord som ikke maatte sies i andres nærvær — for al
den del ikke! — fik dem i ansigtet til hun blev pisket
tilbake. Borte i døraapningen blev hun staaende
graa-blek og stum. Var det et syn, det der borte i sengen?
Var satan nu løs? For der foregik en forandring —
værmoren blev til en heks, en dæmon der hadde sat
sig op imot Gud og alle hans hellige. Paa træsk vis
hadde hun snytt dem, simpelthen tat dem ved næsen,
laa nu der og sa bæ! Susies fingrer krøkte sig. I
denne stund kunde hun kastet sig over den gamle
og revet hende i filler, — derved gjort en gjerning
Gud til velbehag! Med en hæs, gurglende lyd smat
hun ind i kjøkkenet. Der kastet hun sig ned paa
en stol og krystet gutten til sig, saa voldsomt at han
satte i at storskrike. Hun sanste sig og for ut i stuen
med ham; der blev han ræd mørket og tok værre
i. «Hold kjæften din, trollungeb) Dermed krystet hun
ham ind til sig igjen og fér op loftstrappen.

Da Peder saa sig om efter hende, var hun borte.
Med haard baand skjøv han presten unna og
grep morens. «Ikkje anstreng deg saa! Du tøl
da kje — Susie bryr seg kje nokka om saant!»

Beret laa dyr stille. Endnu kom og gik pusten
ujevnt og hakkende. Der maatte sitte en kjuke i
halsen, læbene bivret, men lyd kom ikke straks:-—

«I — stilhet — og — til — lid skal din —
styrke være — — men I — vilde ikke. — —■
Susie!»

Der kom et suk som haket sig fast i strupen
og endte i et træt gjæsp. Saa et par korte snap
efter luft. ■— Saa var der ikke mer.

Begge mænd stod urørlige. Om en stund faldt
presten paa knæ, la haanden paa den dødes

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0241.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free