- Project Runeberg -  Den signede dag /
271

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Fader, forlat dem —!» - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

271

En stund før middag kom han filbake til prestens
hus, hvor der nu stod fuldt av vogne og buggyer.
Folk holdt endnu paa at komme, bandt hestene og
forsvandt inde i kirken. Andre kom ut, gik lutende
og for straks sin vei. Sjelden saa han noen stanse
og snakke.

Susie maatte ha ventet paa ham. Han var ikke
stanset før hun kom ut av huset, med reiseklærne
paa og gutten ved haanden.

Peder glante paa hende. Hvad var nu det her
forslags aperi? Hatten sat klemt nedpaa hodet saa
alt av ansigtet uten bare haken, var borte.

«Nu ser du,» sa hun lavt og fort, «det tok ikke
lang tid. Jeg har ventet en halv time. Jeg er
ikke det mindste træt. Imorgen skal jeg kjøre
alene.))

Idet han bøide sig og løftet gutten op, fik han
fat paa ansigtet og maatte se engang til. «Hvad
har du været borti? Du er kølsvart i panden?))

Hun steg op i buggyen og satte sig tilrette. Han
slog paa hesten. En stund var det taust mellem
dem.

«Skal du ikke tørke skidten av dig? Vi kunde
træffe folk?))

«Det er ikke noe værre end et bodsmerke. Jeg
burde vel husket dere norske ikke bruker slikt.»
Hun hørtes spids i maalet.

«Maa dere grise dere til naar dere skal gjøre
bod?» søp han efter veiret. «Dette synes jeg er
løile!» la han til med eftertryk paa hver stavelse.

«Saa skal der vel gjøres ap igjen. Bare fordi du
ikke forstaar andre folks skikker!«

Nu var ikke graaten langt unna, hørte han og
bet tændene sammen. Som oprøret la sig, seg
like-sælheten ind over ham. Ansigtet stærnet under den.

––––«Trudd bære ikkje da kund bi fuldt saa

gale,» sa en bløt stemme. «Da va et sandt ord,»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0273.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free