- Project Runeberg -  Minder, fortalte af ham selv /
44

(1896) [MARC] Author: Carl Brosbøll
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - En Aften i Sønderho

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

44
Professor Exner nikkede. «Aa jo, jeg har været
meget fattig, meget fattig og siddet saa haardt i det som
Nogen. Medens jeg gik paa Akademiet, var jeg for Ex-
empel om Formiddagen i Malerlære hos en streng, men
retskaffen, gammel Mester, for at jeg dog kunde have noget
at holde mig til, hvis det gik galt paa Akademiet. Jeg
maatte hente 01 og være Dreng for Svenden. Der holdtes
den Gang strengt paa Rangforordningen paa de forskjellige
Trin til Mesterværdighed. En Gang husker jeg, medens
der repareredes i det gamle Theater paa Kongens Nytorv,
at de gav mig nogle Farvepotter at bære paa et Brædt over
det nye Scenegulv, og de vare altfor svære for mig, der
var lille og svagelig. Midt paa Scenen slingrede jeg og
mistede Balancen, og Farven strømmede ud over Gulvet.
Der blev en artig Plet. Jeg var sønderknust, men slap
dog nogenlunde heelskindet derfra. Medens der holdtes
Prøve paa Scenen, sad Vilhelm Wiehe, der ogsaa var i
Malerlære og saaledes allerede den Gang var i Færd med
at reparere det kongelige Theater, sammen med mig i en
Loge og saae til. Jeg husker tydeligt det forskelligartede
Indtryk, Forestillingen gjorde paa os. Medens jeg sad og
blev mere og mere taus, revet hen i Beskuelsen, blev han
mere og mere livlig. Tilsidst slog han i Rækværket og
raabte ganske høit: «Gud give, man var dernede og fik
Lov til at spille med!» — Han fik sit Ønske opfyldt.
Den Dag, jeg blev forfremmet til Modelskolen, husker
jeg, at Svendene sagde De til mig og viste mig ligesom
Respekt. Det kan nok være, jeg følte mig stolt, langt
stoltere end mangen en Gang senere, da jeg fik mere Grund
til at blive det. Medens jeg gik i Modelskolen, dirigerede
Professor Høyen os ud i Ferierne for at tage Studier paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 21:43:51 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ecminder/0064.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free