Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Blandede Digte - Med Roser og Ranunkler - Til en ung Sømand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Det var, som da jeg selv i
Vandflodens Strømning skjælved,
Mens over os — os begge —
Regnskjærmens Mørke hvælved.
Jeg glemte Afsked, Klage,
Mens Skyens Sluse strømte —
Jeg holdt din Haand omfattet —
Det var mig nok — jeg drømte.
Den 3die August 1844.
Til en ung Sømand.
Fra grønne Bakker — svulmende paa Øen,
Som ude paa det Dybe Havets Bølge —
Skal mine Blik til Horizonten følge
Dit hvide Seil henover Østersøen.
Du reiser bort til Nordens Klippestrande,
Til Bjerget, der er Fader til vor Slette:
Hils ham, den mørke, havombruste Jette,
Der endnn trodsig rynker Bryn og Pande;
Der knuser Østens Storm i sine Kløfter
Og med det frie Granbar høit sig krandser;
Der, trods det store, tunge Klippepandser,
Dog Kæmpefoden meer og mere løfter.
Det var vel Mulighed at finde Mening
I Landets Reisning over Saltvandssletten :
Som Kysten stiger, saa skal stige Ætten
Af Norsk og Svensk og Dansker i Forening.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>